JØDANE: Når vi i mai minnest våre fridomskampar og markerer våre dagar, sømer det seg å hugsa på at i vårt land gjorde dei fleste av oss lite og ingenting for å berga jødane som budde hjå oss, skriv Paul Odland.
Eyal Warshavsky, AP Photo/NTB scanpix
Jødiske merkedagar på rekke og rad
Både når ein les Bibelen og jødisk soge elles, ser ein kor sentral byen Jerusalem er i tenkning og medvit. Byen står for noko heilt særeige; og byen og bynavnet er brukt i mange songar og salmer, som uttrykk for von og lengt, for glede og fellesskap, for himmel og evig sæle.
I nyare tid har det vakse fram mange nasjonale merkedagar i jødisk samanheng. Fire av dei kjem på vårparten. Her vil vi kort omtala desse, og ta med datoane for dei i 2018, etter vår tidsrekning. Felles for dei er at feiring og markering ofte tek til kvelden før; på same måten som sabbaten tek til fredag kveld.
Jom Ha’shoa. Den første kjem på den 28. i den jødiske månaden Nisan; hjå oss den 12. april. Jom Ha’shoa er namnet på minnedagen for Holocaustofra. Namnet kjem av det hebraiske ordet Shoah, som tyder katastrofe. På denne dagen er alle underhaldningsstadane i jødiske miljø stengde, og om kvelden lyder ein sirene. Alle reiser seg og er stille i to minutt.
Dagen må ikkje blandast saman med 27. januar, som er den internasjonale minnedage n etter Holocaust-ofra, og som vert markert mange stader også i vårt land.
