Jødene som ble etterlatt

De norske jødene som ble stående igjen da de hvite bussene dro hjem med sin last fra Nazi-Tyskland; Steinmann, Kahan, Paltiel, Levold og Eitinger, opplevde da et grusomt sjokk: «Som å bli truffet av et balltre midt i ansiktet». Hvorfor skjedde dette? De var jo nordmenn, like mye som alle de andre? Skyldtes det uvilje fra de som hadde ansvaret for bussene? Fra andre nordmenn? Fra den norske regjering? Fra hvem?

I denne forbindelse: Jeg vil sterkt oppfordre interesserte til å lese boka av Felix Kersten: «Jeg var Himmlers lege», Gyldendal 1947. Selveste Didrik Arup Seip, rektor ved Universitetet i Oslo, har skrevet forordet i den norske utgaven. «Jeg selv kom ut av konsentrasjonsleir ved hans [Kerstens] hjelp», meddeler han bl.a.

I boka, særlig fra side 172 og ut, i kapitlet «Jødene», forteller Kersten om sine knallharde og stadig gjentatte forhandlinger med Himmler: Det er helt utrolig hva han klarte å utrette på grunn av den «makt» han etter hvert fikk over tyrannen. For Himmler var Kerstens behandlinger absolutt uunnværlige, og den onde mannen var livredd for å miste ham! Derfor, når Kersten truet om nettopp det, gikk Himmler med på både det ene og det andre.