Jesus – øverst på seierspallen

Hebreerbrevets tegning av Jesus er verd et studium. I dag skal vi se på et nytt trekk i bildet: Jesus «satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene». (1,3–4).

Dette er kalt «Jesu opphøyelse». Han inntok plassen ved Guds høyre hånd. Den var forbeholdt ham.

Men denne plasseringen hadde ikke skjedd om han ikke hadde fullført det han kom for: Å dø for syndere. «Ham som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden» (2,9).

Fordi han led døden … derfor ble han «kronet med herlighet og ære»! Trosbekjennelsen sammenfatter det slik: Jesus 

«ble korsfestet, død og begravet, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd …». 

Langfredag ropte han ut: «Det er fullført!» Påskedag svarte Gud med et rungende «Ja». På Kristi himmelfartsdag inntok han førsteplassen på seierspallen! 

Paulus understreker det samme: «Han (Jesus) fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn» (Fil 2,8–9). 

Mange streker i Hebreerbrevets Jesus-tegning viser hvor stor han er. Men linjen fra langfredag til Kristi himmelfartsdag er den viktigste. Han har status som din Herre i himmelen, fordi han døde for deg. 

Hvisk et stille amen som respons på dette budskapet!