Jesus og skapelsen

På Misjonshuset vårt gjennomgår vi nå Hebreerbrevet. Hva opplever vi? At Det gamle testamente (GT) åpner seg for oss! Hebreerbrevet siterer fra GT, det henspiller på ordninger i GT, og det løfter fram forbilder fra GT. Overalt. Aha-opplevelsene står i kø!

Men skal vi sammenfatte det vi leser, greier det seg med tre ord: En stor Jesus. I seks andakter framover skal vi hente fram ulike sider ved dette tema – med utgangspunkt i Hebr 1,2–4. 

Aller først stanser vi for denne setningen: «Ved ham (Jesus) har han (Gud) skapt verden.» 

Jesus var hos Gud før alle tider. Ved skapelsen var han Guds redskap. Gud skapte ved sitt ord, og Jesus er ett med Guds ord. Apostelen Johannes sier: «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til» (Joh 1,3). 

Det samme sier Paulus i Kol 1,16: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.» 

Hebreerbrevets uttrykksmåte bekreftes. Ved Jesus er alt blitt til. Til ham er alt skapt. Som Sønnen kjenner han den minste detalj, det største stjerneteppe, den mektigste åndehær.

Tenk på dette neste gang du synger lovsanger til Jesus, ber bordbønn eller hører om ham. Han er ingen hvem som helst. Og husk: Han er nær deg i sin omsorg. Hver eneste dag.

I neste andakt vil vi fortsette strektegningen – av en stor Jesus.