«Et kall til handling»

Under den overskriften i Dagen 10. oktober får vi et referat fra Kirkens Verdensråds (KV) generalforsamling i Karlsruhe, ved Erhard Hermansen og Berit Hagen Agøy. Blant alle sakene må de, som forventet, selvsagt ha med de kjente fordommene og fordømmelsene av jødenes bitte lille demokratiske land Israel. Hvorfor klarer ikke/vil ikke Den norske kirkes representanter og KV å riste av seg vranglæren og fordommene om Israel og den falske plattformen som vranglæren bygger på?

Hvorfor gjentar de eventyret om «Israelsk okkupasjon av de palestinske områdene» og at det er «ulovlig etter internasjonal lov» når de ikke kan definere hvilke folkerettslige «palestinske» områder det fantaseres om? Og hvorfor pekes det heller ikke konkret på hvilken internasjonal lov de mener jødene bryter ved sin bosetting?

Det er fordi jødenes bosetting i Juda og Samaria («Vestbredden») område C er i samsvar med internasjonal lov. I innledningen får jødene bekreftet sin historiske tilhørighet (sedvanerett) og i artikkel 6 og 11 gis de, ikke bare rett til bosetting, men jødene oppmuntres til å bosette seg der: «- skal i samarbeid med Jødisk byrå (omtalt i art.4) oppmuntre til tett bosetting av jøder i landet, inkludert landområder og udyrkede landområder som ikke trengts til offentlige formål.» (Fra art.6)