Jeg gikk skikkelig på trynet denne uka

Jeg gikk skikkelig på trynet i skogen denne uka. Jeg løp orientering og skulle ut fra en post. Akkurat da kom det noen på stien, og jeg kikket bort et øyeblikk. Og plutselig falt jeg hodestups rett foran en dame som var ute og gikk tur.

Smartklokka mi bestemte seg samtidig for at dette var så alvorlig at den begynte å ringe alarmsentralen og ule i vei. Så der sto jeg litt forfjamset, prøvde å stoppe utrykningen, fikk kontroll på litt neseblod og sa som barn pleier å si når de har slått seg: «Det gjorde ikke vondt» og løp videre som om ingenting hadde skjedd. 

«Å gå på trynet» er jo et ganske godt uttrykk for å feile i selve livet også. Vi gjør det alle sammen. Vi må bare ikke prøve å late som ingenting og håpe at ingen så oss. Vi kan reise oss igjen. I ettertid kan nok flere se skrammene i ansiktene våre. Det er ikke farlig. Kanskje vi til og med opplever mennesker med noen skrammer som mer troverdige enn dem som alltid ser perfekte ut.