Jeg ble avfeid som altfor lovisk

Askeonsdag markerer starten på fastetiden i katolsk tradisjon. Det er en førti dagers vandring mot påskedagen, der kirken i fellesskap gir avkall på hverdagslige komforter. Asken på pannen er et enkelt språk: «Husk at du er støv» (1 Mos 3,19). Dette er ikke et religiøst bevis på hellighet, men en opprydning i fokus. Vi rydder plass for å rette blikket mot Jesus og la hjertet bli justert mot Gud.

Da jeg fastet fra kaffe i fjor, en enkel men ganske smertefull praksis, var ikke det fordi fraværet av kaffe i seg selv skulle dra meg nærmere Gud. Likevel, dag inn og dag ut, fikk jeg gjennom dette lille avkallet, påminnelsen om en større sannhet: Jeg vil ikke at komforten min skal styre meg. 

Hver morgen sto jeg ved et veikryss. Skulle jeg løpe til det som trøster raskest, eller la ubehaget drive meg mot Gud? Når vi legger noe fra oss som faktisk koster litt for kjøttet vårt, rydder vi også mer rom for Ånden.