«Jakten» på en ny menighet er ikke alltid et egoistisk og individualistisk prosjekt

13.8. kommenterte Knut Alfsvåg Dagen-kommentator Sofie Brauts oppbrudd fra Den norske kirke (Dnk) i Dagen. I skrivende stund (14.8.) ser jeg at Braut allerede har gitt svar på tiltale. Jeg føler likevel behov for – som Alfsvåg! – å komme med «noen merknader».

Alfsvåg gleder seg over Brauts konklusjon om oppbrudd fra Dnk. Hva mener han med det? Selv har han jo valgt å bli i Dnk som en del av «Frimodig kirke›. Dernest undrer jeg meg over at han finner det nødvendig å minne om hvor viktig tilhørigheten til en lokal menighet er for en kristen, spesielt når det er rettet til Dagens reflekterte medarbeider.

Videre konstaterer Alfsvåg at alle kirkelige fellesskap har sine svakheter. Det er et faktum ingen kristen med litt erfaring og selverkjennelse kan være uenig i. Mer oppsiktsvekkende er Alfsvågs uttalelse om at den norske kirkes lederskap «fortoner seg like mye som misjonsmark som dem som står utenfor kirken», men at det ikke trenger å være en viktig observasjon, fordi «Kirken har aldri blitt lovet, og har ofte heller ikke hatt, et bibelsk fundert og velfungerende lederskap».