Debatt
MØTE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu (t.h.) og justisminister Yariv Levin i det ukentlige kabinettmøtet på statsministerens kontor i Jerusalem 28. mai.
Abir Sultan / AP / NTB
Israels indre splittelse
I januar i år la regjeringen Netanyahu fram et lovforslag om å reformere det israelske rettssystemet. Det vakte et rabalder uten like, som det er vanskelig å bli klok på. For hva dreier det seg egentlig om?
Det demonstreres fortsatt i Israel, men i mindre omfang enn før. Talsmenn for regjeringen og opposisjonen sitter i samtaler hos president Isaac Herzog. Begge parter ser seg trolig tjent med det. Statsminister Netanyahu ønsker å vinne tid for å roe ned situasjonen, og opposisjonen innser at de ikke bare kan gå rundt i gatene og demonstrere uten å forsøke å komme til enighet med regjeringen.
Det viktigste punktet i reformforslaget, er måten høyesterettsdommerne blir utnevnt på. Til nå har høyesterett vært tilnærmet selvsupplerende. Regjeringens forslag gikk ut på at dommerne skulle utnevnes av regjeringen.
Det kan være uforståelig at dette har vakt så sterk motstand. I Norge og i de fleste andre vestlige land blir jo dommerne til høyesterett utnevnt av regjeringen. Slik har det vært i lang tid uten at det har vakt noen motforestillinger. Men da dette forslaget kom på bordet i Israel, brøt rabalderet løs. Folk tok til gatene, og parolen var at forslaget var udemokratisk. Maktfordelingen mellom de bærende institusjoner i Israel var i fare. Domstolene blir sett på som en nødvendig politisk motpol til regjeringen.
