Israels grenser

Det er sjelden jeg er uenig med Per Haakonsen, men i Dagen 2. august er han mildt sagt unøyaktig angående Israels grenser. Han sier at Israels grense hevdes å gå ved Jordan-elven med begrunnelse i Palestinamandatet.

Hvem som måtte hevde det er uklart, men det er uansett feil. Grensen mellom Israel og Jordan ble traktatfestet i 1994 ved avtale mellom de to land, og går midt i Jordan-elven. Før det var grensen formelt uavklart.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Ble Israels grenser fastsatt i 1922?

Så sier Haakonsen at britene i henhold til mandatet «skal arbeide for jødisk innvandring, men at denne innvandring ikke skal gå på bekostning av de befolkningsgrupper som allerede bor der.»

Etter å ha henvist til det jødiske folks historiske tilknytning til Palestina, sier mandatet i artikkel 2 at etableringen ikke skal gå på bekostning av daværende innbyggeres sivile og religiøse rettigheter, altså ikke nasjonale eller statsrettslige rettigheter som dermed ble tillagt det lovte hjemland for jødene, etablert som staten Israel i 1948.

Det bestemte altså de seirende makter etter 1. verdenskrig, helt legalt, da det Osmanske riket ble oppløst. At britene straks «mishandlet» mandatet ved å avstå 77 prosent av mandatområdet til en ny stat Jordan før den primære oppgaven med å skaffe jødene et hjemland var gjennomført, rokker ikke ved jødenes nasjonale rettigheter fra 1948.

Haakonsen spør om meningen med mandatet var at hele området skulle bli et hjem for jødene, eller om de skulle få et land innenfor området, men så tilføyer han: «Det var altså ikke på tale at hele området vest for Jordanelven skulle tilhøre jødene.»

Les også
Israels grenser ble ikke fastsatt i 1922, Per Haakonsen

Det er fri fantasi, for det er intet i mandat-teksten som forhindret det. Primæroppgaven var å gi jødene et hjem i sitt historiske landområde. Om det skulle være stort eller lite sier ikke mandatet noe om.

Så trekker Haakonsen fram FNs delingsplan og Sikkerhetsrådets resolusjon 242 for å så tvil om den folkerettslige status til de omstridte områdene. Ingen av de nevnte dokumentene er folkerettslig bindende, men Israel har allikevel fulgt dem opp, i skarp motsetning til de arabiske nabostatene og palestina-araberne. Den såkalte okkupasjonen i 1967 er forøvrig helt legal.

Ja, Israels venner må holde tunga rett i munnen, og de må ikke fire på hverken sannheten eller retten.