FØRSTE PRESIDENT: I årene etter første verdenskrig var det ikke på tale å opprette en egen jødisk stat. Dr. Chaim Weizmann, en ledende representant for jødene, ga klart uttrykk for dette både overfor araberne og britene. På bildet sverges han inn som Israels første president i 1949.

Ble Israels grenser fastsatt i 1922?

I Dagens spalter har det foregått en bisarr debatt om Israels grenser. Det hevdes at Israels grenser går ved Jordanelven og begrunnelsen for dette er britenes palestinamandat fra juli 1922. Det er da ganske underlig ettersom staten Israel først så dagens lys flere tiår senere, i 1948.

Palestinamandatet handler om hvilke plikter og rettigheter som tillegger britene som mandatmyndighet på vegne av Folkeforbundet. Det slår også fast at britene skal arbeide for jødisk innvandring, men at denne innvandring ikke skal gå på bekostning av de befolkningsgrupper som allerede bor der.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Israels grense går ved Jordanelva

På dette tidspunktet var det allerede klart at området øst for Jordanelven, det som allerede ble kalt Transjordan, ville bli unntatt fra Palestinamandatet.

I årene etter første verdenskrig var det ikke på tale å opprette en egen jødisk stat. Dr. Weizmann en ledende representant for jødene, ga klart uttrykk for dette både overfor araberne og britene.

Dette stemte også overens med britenes egen oppfatning. De skulle arbeide for å opprette et jødisk hjem i Palestina, men ikke en egen jødiske stat.

Tanken om en egen jødisk stat i 1922 var heller ikke praktisk mulig. På dette tidspunkt bodde det bare 55.000 jøder i landet. Det store flertall av innbyggere var arabere.

Les også
Jødene tok ikke landet fra noen

Første gang jødene offentlig diskuterte å opprette en jødisk stat var i 1937. Men tanken hadde ikke støtte blant flertallet av de sionistiske ledere. Det var først under 2. verdenskrig at jødiske ledere ble enige om å opprette en jødisk stat i Palestina.

Men selv da jødene i 1948 vedtok å opprette sin egen stat, satt dette langt inne. Etter 11 timers debatt vedtok den provisoriske regjering med 6 for mot 4 stemmer å opprette staten Israel. Hovedargumentet mot å opprette en jødisk stat var hele tiden at dette ville sementere motsetningsforholdet til araberne.

Les også
Mandatet la til rette for en jødisk stat i Palestina

Men det er viktig poeng til. Til grunn for palestinamandatet lå Balfourerklæringen. Men ordlyden i denne erklæringen var meget uklar. Jødene var lovet et nasjonalt hjem i Palestina.

Men hva lå i denne ordlyden? Skulle hele Palestina bli et nasjonalt hjem for jødene? Eller skulle det bli et nasjonalt hjem for jødene i Palestina?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Britene var ikke i tvil. De skulle arbeide for et nasjonalt hjem for alle jøder i Palestina. Det var altså ikke på tale at hele området vest for Jordanelven skulle tilhøre jødene.

Dette gjør all tale om at Israels grenser ble fastlagt i og med palestinamandatet i 1922 meningsløs.

Dette bekreftes også av utviklingen etter siste verdenskrig. I FNs opprinnelige delingsplan i 1947 skulle mesteparten av området ved Jordanelven gå til den foreslåtte arabiske stat. Oppgjøret etter seksdagerskrigen i 1967 forandret ikke på dette.

Det gjelder for Israels venner å holde tungen bent i munnen når det gjelder de historiske fakta.

I Sikkerhetsrådets enstemmige resolusjon 242 heter det i klartekst at de områder som Israel hadde erobret var å forstå som okkuperte, og at den endelige grensedragning skulle fastsettes gjennom forhandlinger.

Dette ville jo ikke ha gitt noen mening dersom Israel allerede hadde et folkerettslig krav på området vest for Jordanelven.

Det gjelder for Israels venner å holde tungen bent i munnen når det gjelder de historiske fakta. Ellers gjør vi Israels sak en bjørnetjeneste. Vi som leser Bibelen vet at alt landet vest for Jordanelven en dag skal tilhøre Israel. Ja, ikke bare vestsiden men også store deler av østsiden. Men dette er en helt annen sak, for da er vi over i teologien.