For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

– Symboler og motiv som brukes i kirkerommet skal være kristne liturgiske symboler. Symboler og motiv som uttrykker støtte til bestemte sosiale eller politiske formål, er ikke egnet som fast liturgisk inventar, skriver Halvor Nordhaug. Bildet er fra Hordvik bedehus i Salhus. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Israels flagg i gudstjenesten

Flagget uttrykker generell støtte til staten Israel, og det er noe annet og mer enn bare å støtte jødenes sak. Å uttrykke en slik støtte til en stat, hører ikke naturlig sammen med gudstjenestens karakter, skriver biskop Halvor Nordhaug.

Publisert Sist oppdatert

Denne situasjonen var jeg imidlertid ikke forberedt på. Ideelt sett burde en slik avgjørelse vært tatt etter at styret for bedehuset var kontaktet. Men jeg visste ikke på forhånd at det fantes noe slikt flagg i bedehuset, og jeg ble først klar over dette da jeg kom dit for å holde gudstjenesten. Da var det ikke tid og anledning til å kontakte styret.

Hvilke flagg eller symboler som finnes i et bedehus når det ikke feires gudstjeneste, har jeg som biskop i utgangspunktet ikke noe med. Men når et lokale brukes av Den norske kirke til forordnet gudstjeneste, skal inventaret i rommet være godkjent av biskopen. Her hadde imidlertid ingen søkt om slik godkjenning.

Hvis man hadde søkt om dette, ville søknaden ikke blitt innvilget. Det står for meg som en helt åpenbar sak. Meg bekjent finnes det da heller ikke noe gudstjenesterom her i landet hvor Den norske kirke har gudstjenester, og hvor et slikt flagg finnes.

Powered by Labrador CMS