NAIVITET: Vi opplever en naivitet overfor det fascistiske og islamistiske Hamas, støttet av Iran, skriver innsenderne. Bildet viser maskerte hamassoldater som marsjerer i Gaza by.

Israelhatet er antisemittisme

Medienes dekning av den siste «Gaza-krigen» i mai var som ventet i favør av araberne og implisitt Hamas. Med noen unntak.

Arabiske stater og bevegelser, og Iran, bruker Israel-hatet som mobilisering i sine undertrykkende samfunn. «Død over Israel», lyder det i Midtøsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den italienske forfatteren og Auschwitz-overlevende Primo Levi sa en gang: «Every age has its Own Fascism» (hver generasjon har sin egen fascisme, red.anm.). Vi kunne tilføye: «Its Own Antisemittism» (sin egen antisemittisme, red.anm).

For jødehatet er et fenomen med vekslende innhold. Jødene har for eksempel blitt framstilt både som kapitalister og kommunister.

Saklig Israel-kritikk og jødehat er to ulike ting. Men det dreier seg om proporsjoner. Når Israel daglig bombarderes med grove beskyldninger om apartheid og folkemord, da er det antisemittisme.

Israel er omgitt av diktaturer med moderne våpen og rike oljeressurser. Diktaturstatene i Midtøsten slipper i stor grad kritikk. Halvparten av verdens jøder bor i dag i Israel. Israel er som før tilfluktsstedet for verdens jøder, nå og i en usikker framtid.

Fra 1948 til 1967 utførte terrorgrupper med støtte av araberlandene utallige, grusomme angrep, spesielt mot sivile. Dette har aldri opphørt.

Det er ikke okkupasjonen av Vestbredden som skaper arabisk-palestinsk vold, men omvendt.

Det er ikke okkupasjonen av Vestbredden som skaper arabisk-palestinsk vold, men omvendt; volden som forårsaker okkupasjonen:

Israel gjennomførte et preventivt angrep i juni 1967 som innledning til seksdagers-krigen. Da hadde blant andre Egypt, Syria og PLO marsjert opp store styrker ved grensene og kommet med uhørte trusler.

Sjøveien til Israel fra sør ble blokkert av Egypt, det var «casus belli», krigsårsak. PLOs leder, Ahmad Shukeiry, hadde sagt til mediene at det ikke kom til å bli noen jøder igjen i Israel! En skremmende kopi av truslene fra Hitler og muftien av Jerusalem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sovjetunionen støttet araberstatene, og sendte blant annet ti krigsskip inn i Middelhavet.

Israels preventive angrep har fått nærmest unison folkerettslig godkjenning internasjonalt (FN-pakten 1945, artikkel 51.)

Burde sårbare Israel fravike Vestbredden etter den blodige seksdagerskrigen? Vel, etter hvert ble Sinai og Gaza gitt tilbake til Egypt og palestina-araberne. Så i dag er det handlingene til Hamas og Hizbollah (Guds parti) som er «casus belli».

Israel-hetsen er den nye antisemittismen, mens statsråd Raja modig har uttalt at muslimer her hjemme får antisemittismen inn med morsmelken.

Det fins en sterk antisemittisme på den politiske venstreside, i Norge som i Europa ellers. Det heter at Israel og jødisk kapital styrer det meste av global politikk. Dette er et ekko av de tyske nazisters og kommunisters agitasjon i mellomkrigstiden, og senere Stalins politikk. Hvor står dagens SV?

Under Suez-krisen i 1956 truet Sovjetunionen Israel med atomvåpen (Sachar, 2007, s. 505). Samme år knuste sovjetene opprøret i Ungarn.

Under Jom Kippur-krigen i 1973 støttet flere på venstresiden Egypt og Syria, som fikk massiv militær støtte fra Sovjetunionen.

Vi opplever en naivitet overfor det fascistiske og islamistiske Hamas, støttet av Iran.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ingen fornuftig person gir seg til å telle menneskeliv i en konflikt som denne, for å gi en endelig skyldfordeling. Det er uansett de sivile som lider mest.

Forhenværende statsminister Shimon Peres sa at dersom terrorismen opphører, kan det bli en palestinsk stat. Så enkelt, så vanskelig.