Ingen lære om sjelens udødelighet i Bibelen

Bjarne Åmdal synes det er vanskelig å kombinere Skriftens ord om at syndens lønn er døden (Rom 6,23) med læren om sjelens udødelighet (Dagen 24.04.23). Her er noen uttalelser som kanskje kan være til litt hjelp i forhold til denne problemstillingen:

«Siden Platon har det vært karakteristisk for vestlig tankegang å trekke et skarpt skille mellom sjelen og kroppen. Kroppen anses for å bestå av materie og sjelen av ånd. Kroppen er et fengsel som sjelen blir befridd fra i døden for å leve videre i sin egentlige ikke-fysiske væreform. Derfor har spørsmålet om liv etter døden dreid seg om å kunne sannsynliggjøre sjelens udødelighet, dens evne til å overleve døden. Kroppen har hatt svært liten betydning. Denne måten å tenke på er totalt fremmed for Bibelen. I troskap mot Skriften og i fornektelse av det greske synet sier ikke våre kristne trosbekjennelser ‘jeg tror på sjelens udødelighet’, men ‘jeg tror på legemets oppstandelse’.» (T. A. Kantonen (luthersk teolog), The Christian Hope, Philadelphia, 1954, s.28)

«Det hebraiske synet som gjennomtrenger Skriften, ser ikke på mennesket på denne måten (dvs. som et dualistisk eller trichotomisk vesen). Det finnes bare et helt menneske som er gjort levende ved Guds åndepust. Det er enten i live og har pust (samme ord oversettes med "ånd"), eller er dødt og har ingen pust. De bibelske forfatterne .... utviklet aldri en dualistisk forståelse av mennesket som sammensatt av forskjellige deler som kunne skilles fra hverandre. Et menneske var helheten. Noe mindre enn helheten var ikke et menneske. ... Alt dette forteller oss at ut fra et bibelsk synspunkt kan et menneske ikke eksistere uten et legeme. Og det er derfor den bibelske forståelse av livet etter døden krever en legemlig oppstandelse med fysiske dimensjoner.» (Dennis Bratcher, Body and soul, s.4, The Christian Resource Institute)