UTTALELSE: Biskopenes uttalelse i 2019, som Halvor Nordhaug stilte seg bak, var i beste fall vag, skriver Espen Ottosen i et svar til Nordhaug.

I beste fall var biskopene vage i 2019

Det er fint at Halvor Nordhaug ikke ønsket å si ja til selvbestemt abort gjennom bispemøtets uttalelse i 2019. Men han bør ta noe ansvar for at mange av oss oppfattet de vage ordene slik.

Biskopenes uttalelse i 2019 vakte stor oppsikt. Det var ikke så rart. En rekke setninger og formuleringer tilsa at kirkens ledere ønsket å tone ned sin kritikk av abort – eventuelt gjennomføre en fullstendig kursendring.

Uttalelsen startet med mye selvkritikk (eller kanskje enda mer en kritikk av forgjengerne). Det ble påstått at «kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i». Og det ble gitt uttrykk for at kirken må «forandre vår måte å snakke om abort på og hvordan vi ivaretar mennesker som er berørt».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Hva sa biskopene om abortloven i 2019?

Og så kom altså den mest diskuterte setningen: «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».

Hva er «legal» abort?

Nå gjør Nordhaug et poeng av at «legal adgang til abort» er noe helt annet enn «selvbestemt abort». Som eksempel viser han til abortloven Norge hadde mellom 1960 og 1978 da abort ble «tillatt på visse kriterier etter vedtak i nemnd».

Les også
Som snusfornuftige politikere vraker biskopene det kristne menneskesynet

Men dette siste sa uttalelsen ingenting om. Alt som sto var noen positive ord om samfunn med «legal adgang til abort». Det er ikke særlig underlig at de aller fleste lesere tenkte – i et samfunn der legal abort i 40 år har vært synonymt med selvbestemt abort – at biskopene nå sa et prinsipielt ja til dagens abortlov.

Noe helt selvsagt?

Noe forunderlig er det dessuten at Halvor Nordhaug nå hevder at bispemøtet først og fremst ville advare imot at Norge vendte tilbake til situasjonen før 1960 – da det ikke var mulig å gjennomføre legal abort i Norge. Han spør retorisk: «Hvem er for øvrig uenig i dette?»

Han har nok rett i at de aller fleste ser de store utfordringene knyttet til illegale aborter, men hvis biskopene i 2019 bare ønsket å si noe de trodde absolutt alle var enig i, var jo ordbruken en kommunikasjonsmessig katastrofe. For faktum er at de fleste oppfattet de positive ordene om «legal adgang til abort» som et tydelig signal om en kursendring i synet på abort.

Kanskje Nordhaug burde beklage at kommunikasjonen han stilte seg bak var så utydelig?

Når det er sagt: Jeg noterer meg selvsagt hvordan Nordhaug i dag ønsker at setningen skulle fortolkes – og konstaterer at min fortolkning var annerledes.

Svært vag formulering

Nordhaug påpeker også at uttalelsen i 2019 understrekte at biskopenes fokus ikke er «å reise spørsmål om lovens berettigelse». Jeg oppfattet den gang – og gjør det fortsatt – denne formuleringen som svært vag. Særlig i lys av alt som ellers ble sagt om at biskopene ønsket en ny samtale om abort.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg lever greit med at Nordhaug pirker i min fortolkning av biskopenes uttalelse fra 2019.

Men jeg skulle ønske at den pensjonerte biskopen også ga klar beskjed om at det faktisk er enda mer problematisk at dagens biskoper – med preses Olav Fykse Tveit i spissen – rent faktisk forsvarer dagens abortlov. Og at det skjer ved at de i praksis hevder at små embryoer og fostre har mindre menneskeverd enn store fostre og fødte mennesker.