Hvorfor startet egentlig Hans Nielsen Hauge bedrifter?

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og haugianerne engasjerte seg i næringsvirksomhet og startet mange ulike virksomheter. Men hvorfor gjorde de dette?

Det begynner etter hvert å bli kjent stoff at Hans Nielsen Hauge selv startet eller restartet omlag 30 bedrifter og at han også var involvert, som investor, rådgiver, tilrettelegger, og så videre, i etableringen av ca. 150 forretningsenheter.

Videre er det gjort anslag av professorene Fritz Hodne og Ola H. Grytten som peker i retning av at Hauge gjennom dette, direkte eller indirekte, kan ha bidratt til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i Norge i perioden 1801 til 1828. Dette er av et slikt omfang at Hauge kan kalles en av norgeshistoriens største seriegründere.

Men hva var det egentlig som motiverte Hauge og haugianerne til næringsvirksomhet? Følte de en forpliktelse til å forvalte de evner og gaver Gud hadde gitt dem - for å gjøre samfunnet bedre?

Kanskje var de påvirket av opplysningstidens virketrang og så brukte sine egne evner til handelsvirksomhet? Eller var det andre kilder til denne motivasjonen?

Allerede som tenåring, ser vi at Hauge hadde noe av dette i seg. Han tjente penger ved blant annet å kjøpe og selge hester, virke som birøkter samt drive jordbruk. Vi vet også at han snekret møbler og at han solgte et skap han hadde laget til den lokale presten.

I dag ville vi kanskje sagt at han var en kremmer. De pengene han tjente på alt dette, var faktisk med på å finansiere utgivelsen av den første boken hans.

Samtidig opplevde han til tider kvaler. Han var usikker på om dette engasjementet var riktig og om han skulle bruke tid og energi på å tjene penger.

Etter sitt åndelige gjennombrudd i 1796 tok det noen år før Hauge startet med nærings-virksomhet. Det skjedde i 1800-1801, da de første prosjektene ble igangsatt.

På dette tidspunktet ble Hauge kritisert for svermeri og for at etterfølgerne hans var opptatt med ting som ikke gavnet samfunnet. Igangsettelsen av bedrifter kan derfor ha vært et slags motsvar på den ovennevnte kritikken.

Hauges motivasjon for næringsvirksomhet har vært gjenstand for drøfting. Andreas Aarflot har i sitt arbeid løftet frem forvalterperspektivet som sentralt for Hauges forståelse på dette området.

Andre har pekt på Hauges personlighet, hans virke- og skapertrang, samt lederegenskaper som viktige drivkrefter, mens frihetskamp og protest mot den styrende eliten også har også blitt trukket frem.

Flere av bedriftene var også knyttet til bokproduksjonen til Hauge og ble startet fordi han møtte på begrensinger når det gjaldt papirproduksjon og bokbinding.

Et annet viktig moment for Hauge var at han opplevde at kallet han hadde fått også inkluderte etablering av næringsvirksomhet. Som svar på et avisinnlegg hvor han blir kritisert for å starte industri og næring, svarer Hauge at «Mitt Kaldsbrev er at elske Gud og min Næste». Han så med andre ord dette som noe han var kalt til å gjøre og som en måte å leve ut troen sin på.

Forretningsfilosofien til Hauge og de haugianske virksomhetene var preget av en todelt hensikt, hvor de jobbet både mot finansielle og sosiale mål.

Med andre ord var de opptatt av lønnsomhet og hadde samtidig en tydelig sosial profil. Når det gjelder sistnevnte, kan vi nevne tre eksempler på områder som var viktige:

1. Bekjempe fattigdom. Ved å skape arbeidsplasser var Hauge og haugianerne med på å bekjempe fattigdom. De virksomhetene de startet gav etter de beregningene som er nevnt over, tusenvis av mennesker jobb.

2. Bidra til lese- og skriveopplæring. Hauge var Norges mest leste forfatter i sin samtid og gjennom sin egne enorme bokproduksjon og oversettelse av andres skrifter, var han en betydelig bidragsyter til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet.

3. Lindre nød i kriser og uår. Gjennom sin næringsvirksomhet kunne haugianerne være med på å lindre nød der det var nødvendig. Som kjøpmenn kunne de for eksempel bidra med nødvendighetsvarer i deler av landet som opplevde matmangel, som for eksempel i Nord-Norge.

Kallet og det bibelske forvalterperspektivet var helt sentralt for Hauges motivasjon.

Hauges bidrag til etablering av saltkokerier langs norskekysten under handelsblokaden fra Storbritannia i 1809 er også verdt å nevne her. Hauge satt da i fengsel, men ble hentet ut i noen måneder for å hjelpe til med å øke Norges saltproduksjon i en vanskelig tid.

Selv om altså flere momenter spiller inn, er kallet Hauge opplevde at han fikk og det bibelske forvalterperspektivet helt sentralt for hans motivasjon.

Haugianerne ønsket å bidra til et bedre samfunn blant annet gjennom å skape arbeidsplasser og starte bedrifter som både var lønnsomme og nyttige for samfunnet.

Artikkelen er basert på artikkel om samme tema i juli-utgaven av NLA Høgskolens nyhetsbrev knyttet til Haugejubileet 2021.