Hvis det er sant...

...at vi bare lever her noen få år, for så å forsvinner i ingenting – hva er da vitsen med det hele? Hvis det er sant at opplevelsen å være til og si 'jeg er' i realiteten er et glimt av bevissthet mellom to uendeligheter, fra glemsel til glemsel – hva skal da alt tjene til?

Hvis det er sant at det er bare tilfeldige konstellasjoner av materielle komponenter som var opphavet til det hele, hvor kommer da det finstemte og vakre fra – de mange livsformer som gjensidig utfyller hverandre og er avhengig av hverandre, og de mange livgivende system som er nødvendige for livets opprettholdelse?

Hvis det er slik at alt er blitt til uten plan og hensikt, uten mål og mening – hva er da rett og galt, godt eller dårlig, siden alt da ender likt uansett? 'Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!' (1. Kor.15,32 )