Hvem truer jula?

Ikke re­sig­ner eller skyv det fler­kul­tu­rel­le sam­funn fram som en ho­ved­for­kla­ring på hvor­for krist­ne tra­di­sjo­ner svek­kes.

Mange de­bat­ter som hand­ler om tra­di­sjo­ner og krist­ne sym­bo­ler har en­ga­sjert bredt den siste tiden. Mange har kom­men­tert på net­tet med ufine kom­men­ta­rer som an­ty­der mer eller mind­re at det fler­kul­tu­rel­le sam­fun­net er et pro­blem og at islam truer nors­ke tra­di­sjo­ner. Vi liker det ikke!

Selv­sagt fin­nes det mus­li­mer som luk­ker seg inne og opp­le­ver det nors­ke sam­fun­net og de nors­ke tra­di­sjo­ne­ne som tru­en­de for egen iden­ti­tet, men vi vet at mange mus­li­mer har en dyp re­spekt for Jesus og den tra­di­sjo­nel­le nors­ke jule­fei­rin­gen. Dette kom­mer blant annet til ut­trykk i Mo­hammad Usman Rana sin ar­tik­kel i Af­ten­pos­ten om Den mus­lims­ke Jesus:

Hvis jula er truet, så tror vi det hand­ler mest om et alt­for stort fokus på for­bruk og ma­te­ri­ell ny­tel­se. Vi glem­mer å ta vare på de krist­ne tra­di­sjo­ne­ne og julas inn­hold blir mind­re vik­tig for folk flest. Når det ikke er så vik­tig å for­tel­le barna om julas krist­ne inn­hold, så svek­kes krist­ne tra­di­sjo­ner og ri­tua­ler i fa­mi­li­en og sam­fun­net.

En­kel­te ster­ke stem­mer i sam­funns­de­bat­ten mener at troen på Gud er ufor­en­lig med å leve i et mo­der­ne sam­funn. Disse stem­me­ne ska­per usik­ker­het om be­tyd­nin­gen av å ta vare på krist­ne tra­di­sjo­ner.

Men Lucia er ikke bare en lys­fest, det hand­ler om en kvin­ne som ofret livet for sin tro og sine ver­di­er. Jule­stjer­na er ikke bare vak­ker jule­pynt, men et sym­bol hen­tet fra jule­for­tel­lin­gen om Jesu fød­sel. Når det er sagt, så har ikke kris­ten­dom­men ene­rett på gamle skik­ker og tra­di­sjo­ner.

Vi støt­ter Sunni­va Gyl­ver som sier at «det er vi som kal­ler oss krist­ne som ikke er ty­de­li­ge nok på å feire og prak­ti­se­re våre egne tros­tra­di­sjo­ner».

Råd og kon­kre­te opp­ford­rin­ger blir gjer­ne opp­fat­tet både som be­læ­ren­de og mo­ra­li­se­ren­de. Men der­som de krist­ne tra­di­sjo­ner er truet, må vi hand­le og gjøre mer av det som vir­ker. Det vi øns­ker mer av må vi der­for vi ta tak i selv. Her er noen mu­lig­he­ter:

Gå til guds­tje­nes­te i jula og res­ten av året, in­vi­ter gjer­ne na­bo­en også, slik at kir­ke­ne blir stapp­ful­le av folk som fei­rer Jesu fød­sel, en Gud som kom­mer til oss og som vi ikke len­ger skal strek­ke oss etter.

Si ja og møt opp når kir­ken in­vi­te­rer barn og ung­dom til tro­s­opp­læ­rings­til­tak som for ek­sem­pel jule­verk­sted, «Lys­Vå­ken» og jule­tre­fes­ter.

Les bi­bel­for­tel­lin­ger for barna ved senge­kan­ten og tegn dem med kor­sets tegn som et ut­rykk for at de hører til den krist­ne tro.

Tenn lys hjem­me som sym­bol på ham som kom til oss, og syng jula inn.

Skap en fest med jule­pynt og et vak­kert pyn­tet bord, syng et bord­vers og be en takke­bønn for livet.

Ta tid til en stil­le stund, kjenn på gle­den med å tro på Jesus som kom og som frem­de­les kom­mer med nåde og ver­dig­het til men­nes­ker i dag.

Besøk noen som ikke har så mange å feire jul med, og gi en bit av jule­gave­bud­sjet­tet til en hjelpe­or­ga­ni­sa­sjon.

Der­som alle som hører til i en fri­me­nig­het eller en folke­kirke­me­nig­het i ster­ke­re grad gjør troen, er hver­ken jula eller de krist­ne tra­di­sjo­ne­ne truet! Men ikke re­sig­ner eller skyv det fler­kul­tu­rel­le sam­funn fram som en ho­ved­for­kla­ring på hvor­for krist­ne tra­di­sjo­ner svek­kes.