Hvem trenger kirkens politiske unnskyldning?

Det går ikke lenge mellom hver gang vi er vitne til unnskyldninger fra det offentlige. De kommer fra politikere, fra embetsverket og også kongen til spesielle grupper. Vi husker unnskyldningene til tatere, til krigsseilerne, samene, jøder under krigen, til barnehjemsbarn i tiårene etter krigen og flere. Og forstå meg riktig, de fleste av disse grupperinger har Norge helt rettmessig spurt om tilgivelse. Det gjelder selvsagt også homofile. 

Men nå har dette grepet tidvis blitt oppfattet som så påtatt at det har mistet sin effekt. Man har glidd over i det som på engelsk kalles «political excuses». Dette begrepet benyttes også der det offentlige rykker ut etter en blunder hvor man har oversett negative konsekvenser av et vedtak. Man vil dempe skadevirkninger og ber om omstart på hele saken. 

En hybrid av dette er den såkalte «lame excuse» definert som en mindre adekvat, en mindre overbevisende unnskyldning. Den som ses som politisk korrekt, tidsriktig, men som kanskje ikke kommer fra hjertet. 16. oktober-unnskyldningen fra kirken kan komme til å ligne dette.