Hvem leder egentlig Misjonssambandet?

Det har snart gått tre og et halvt år siden Endre Stene utfordret Misjonssambandets ledelse (NLM) på å gå inn i en erkjennelsesprosess der målet var «å ta oppgjør med en ødeleggende kultur» og gjenvinne «kraften i ydmykt og selvkritisk lederskap». Stene bidro med en analyse som inviterte til et konstruktivt selvoppgjør.

Kronikken «Det idealiserte fellesskapets farer» (Dagen 18.08.20 og Vårt Land 19.08.20) hadde dobbel bunn. Det adresserte et generelt kulturproblem, samtidig som det bunnet i hans egne erfaringer. Erkjennelsen av at hans egne erfaringer ikke var unike, men uttrykk for et mye dypere ledelsesproblem som også rammet andre.

Det fine og håpefulle var at NLM så ut til å ta imot invitasjonen. Stene ble tatt på alvor. Hovedstyret hadde den gang en leder og et flertall som, etter min erfaring, tok dette på største alvor. Prosesser ble satt i gang på flere plan. Det tente noen håp.