Hvem kan bli frelst og hvordan?

Et avgjørende spørsmål i kristen teologi og misjon er hvem som kan bli frelst og hvordan det kan skje.

Avisen Dagen har på nyåret presentert flere artikler med ulike svar begrunnet i ulike bibelsitat.

Kronikken «Hva skjer med menneskene som aldri har fått høre om Jesus?» minner om at «dette ikke bare er teologiske teorier, men handler om gudsbilde, misjonens plass i kirken og bibelforståelse».

Den refererer biskop emeritus Tor B. Jørgensens syn som avlyser ideen om to utganger ved livets slutt og evig fortapelse, fordi alle skal bli frelst ved at hele skaperverket og alle mennesker uavhengig av tro, er blitt forsonet med Gud gjennom Jesu offerdød.

Biskop Halvor Nordhaug fremholder derimot at Jesus er eneste vei til frelse, men at mennesker som aldri fikk høre evangeliet likevel kan bli frelst, fordi Kristus forkynte for åndene i fangenskap og evangeliet ble forkynt også for de døde.

Kronikkforfatter Andreas Nordli er selv tydelig på at «det går en rød tråd gjennom både Bibelen og kirkehistorien som formidler at livet har to utganger, hvor troen på Jesus er den eneste veien til frelse».

Samtidig resonnerer han åpent rundt Paulus ord om at Gud ikke gjør forskjell på folk, og konkluderer med at det for han står som et ubesvart spørsmål, og han undres om dette er et av spørsmålene der Bibelen sier at det finnes teologiske sannheter som Gud ikke åpenbarer for mennesket.

Men ingen av de tre svarene tar hensyn til Rom. 2.14 som hevder: «For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem.»

Paulus underviser i Romerbrevet kapittel 1–11, spesielt i kapittel 2, om tre ulike typer av rettferdig dom, hvor jøder skal dømmes ved Moseloven, kristne skal dømmes ved evangeliet, mens de som ikke har Moseloven eller kjenner evangeliet skal dømmes ved sin samvittighet.

Vi hevder på bakgrunn av Romerne 2,14 og det faktum at Gud er rettferdig i sitt vesen, at den som ikke har hatt tilgang til loven ikke kan dømmes etter loven, og den som ikke har hatt tilgang til evangeliet ikke kan dømmes etter evangeliet.

De skal dømmes etter sin samvittighet og om de gjør det som er godt eller ondt i Guds øyne.

Og den som har sin samvittighet ødelagt av ytre faktorer som miljø eller indre faktorer som fysisk og psykisk sykdom som rammer menneskets samvittighet og vilje til det gode, kan ikke dømmes til fortapelse.

Om Guds rettferdige dom se også: Matt. 25:31–46; Apg. 10:34–35; 1Kor. 3:11–15; 2Kor. 5:11; Jak. 2.12 og Åp. 22:12.

Den jesuittiske, romersk-katolske teologen Karl Rahners teori om «Anonymous Christian» kan sees på som et mulig svar på Nordlis spørsmål om hva som skjer med menneskene som aldri har fått høre om Jesus.

Anonyme kristne er mennesker (dvs. hedninger i bibelsk betydning) som gjør det som er rett i Guds øyne. Han erklærer at mennesker som aldri har hørt det kristne evangelium, kan bli frelst gjennom Kristus.

Ikke-kristne kan «i grunnleggende orientering og grunnleggende beslutning, […], ‹akseptere Guds frelses nåde gjennom Kristus, selv om [de] kanskje aldri har hørt om den kristne åpenbaring›» (https://en.wikipedia.org/wiki/Anonymous_Christian).

I spørsmålet om dom, evighet, himmel og helvete, må Det Nye Testamentet tolkes i sin helhet fordi det åpner for ulike måter å bli dømt på. Romerbrevet er tydelig på at det finnes tre ulike måter Gud dømmer mennesket.

De som sier at helvete ikke finnes har ikke rett. De som sier at bare dem som tror på evangeliet kommer til himmelen, har heller ikke rett. Og jødene har heller ikke rett når de tror at bare de som følger Moseloven kommer til himmelen.

Samtidig er Det Nye Testamentet tydelig på at den som har fått evangeliet forkynt, og forstått det, må ta et valg om å tro på Jesus og ta imot en evighet i himmelen sammen med Han, eller forkaste hans evangelium og dømmes til evig fortapelse, det vil si utenfor Guds rike i fravær av all Guds godhet.