Debatt
MANGFOLD: Kristne friskoler er positivt for demokratiet og mangfoldet
, skriver innsenderen. Bildet viser åpningen av Oasen skole i Strømme ved Kristiansand i 2015.
KS arkiv
Hvem går på kristne friskoler, og hvorfor?
Er kristne friskoler lukkede miljøer der alle elevene er like og der de ikke lærer å leve i et mangfoldig samfunn? Uttalelser og formuleringer som gir et slikt inntrykk, finner vi både i offentlige dokumenter og i uttalelser fra statsråd Brenna, inkludert forslaget til forandringer i privatskoleloven som har vært ute på høring og nå er til behandling hos lovgivende myndigheter.
De som kjenner friskolene fra innsiden, vet at dette bildet ikke er riktig. I 2016 gjennomførte undertegnede sammen med professor Gunhild Hagesæther en undersøkelse blant foreldre i alle godkjente kristne friskoler i landet på grunn- og videregående nivå. Vi spurte om foreldrenes livssynstilhørighet og hvorfor de hadde valgt denne skolen. Resultatene gir et annet bilde enn høringsdokumentene gir inntrykk av.
Når det skal foretas lovendringer, er det viktig at faktagrunnlaget er riktig. Det er urovekkende når feilaktige og udokumenterte påstander blir brukt i argumentasjonen for å stramme inn vilkårene for friskolene. Både i dette forslaget og i kommentarer om hva som kommer i neste omgang, legges det opp til at kommunale og fylkeskommunale myndigheter skal ha tilnærmet vetorett når det gjelder opprettelse av nye skoler, og også kunne forandre på antallet elever eksisterende skoler er godkjent for.