HUSDYR: Barmhjertigheten skal også gjelde husdyrene. Et tysk ordtak sier at når en bonde blir omvendt til Kristus, er kyrne de første som får vite om det. Foto: Gard Eirik Arneberg / NPK

Hva sier Bibelen om dyrevern?

Dyrevern er i skuddet. Det skyldes både internasjonale rapporter og videoer fra norske grisefjøs.

Det vi har hørt mindre om, er hva Bibelen sier om saken. Det har vært lite framme både i forkynnelse og i debattspalter. Selv er jeg blitt overrasket over å oppdage hvor tydelig Bibelen taler om omsorg for dyrene, både de ville og de tamme.

Men når Gud har skapt dyrene, er det helt naturlig at han også har omtanke for dem. Det forplikter oss også.

Vi mennesker er ikke de eneste skapningene som teller her i verden. Dyrene er ikke til bare for at vi skal ha nytte av dem. I Jobs bok står det skildret med kraftfull poesi hvordan Gud har latt de ville dyrene leve sitt liv uavhengig av oss (kap. 39).

Vi kan lese om villeselet som ler av byens larm, om den majestetiske ørnen, den dumme strutsen og flere andre dyreslag. Vi får høre om deres bosteder og levevis, om hvordan de finner mat og tar seg av ungene sine.

Da er det sjokkerende at vi i løpet av bare 50 år anslagsvis har halvert verdens bestander av ville dyr. Da snakker vi om individer, ikke om arter.

Og det blir stadig verre. En rapport sier for eksempel at 400 millioner hekkefugler er blitt borte i Europa i løpet av 30 år (Richard Inger mfl.: Ecology letters).

Det er vi mennesker som står bak denne masseødeleggelsen med våre inngrep i naturen. Og enda har jeg ikke nevnt alle artene som dør fullstendig ut og som aldri kan komme tilbake.

I Moseloven er også dyrene omtalt. «Seks dager skal du gjøre arbeidet ditt. Men den sjuende dagen skal du hvile, for at oksen og eselet kan få ro og slavekvinnens sønn og innflytteren kan få puste ut.» (2 Mos 23,12)

Hvert sjuende år skulle det være sabbatsår. Da var det åkerjorden som skulle få hvile, men det som vokste opp av seg selv skulle være mat både for mennesker, for buskapen og de ville dyrene i landet. (3. Mos 25,6-7)

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Ordspråkene står det mer om godhet mot husdyrene. «Den rettferdige har omsorg for sin buskap, de urettferdige er uten hjertelag.» (12,10) Mer direkte og klart kan det knapt bli.

I Bibelen er det en forutsetning at vår barmhjertighet skal være som et gjenskinn av Guds barmhjertighet.

Det er spennende å se hvilke ord som er brukt i den hebraiske grunnteksten. Rahamim betyr hjertelag eller barmhjertighet. Dette ordet er framhevet i Bibelen som en av Guds egenskaper.

Og her er det brukt om omsorg for husdyrene! Barmhjertigheten skal også gjelde dem. Et tysk ordtak sier at når en bonde blir omvendt til Kristus, er kyrne de første som får vite om det.

I Bibelen er det en forutsetning at vår barmhjertighet skal være som et gjenskinn av Guds barmhjertighet. «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig», sier Jesus (Luk 6,36).

Pave Frans har sagt det godt: «Når man i Evangeliet leser at Jesus snakker om fuglene og sier at ´ikke én av dem er glemt hos Gud` (Luk 12,6), vil det da være mulig å mishandle dem eller skade dem?» (Laudato si`, 2015)