TRUET: Ethvert politisk system som vil kontrollere hva mennesker verdsetter og drømmer om, vil føle seg truet av evangeliet om Messias, skriver Arne Olav Røe: Foto: Adobe Stock
Hva er så spesielt med Jesu fødsel?
Nå er vi i delen av jula som kalles høytid. Den delen av jula hvor tempoet roes ned, og vi endelig får fred fra førjulsstresset. Når stillheten når oss, dukker spørsmålet opp igjen: Hva var det jula handlet om igjen?
Det fleste vet at vi feirer Jesu fødsel i jula. Helt siden 300-tallet har kristne feiret kristusmesse, fra den tiden kirken debatterte om Jesus både var Gud og menneske. Historien om Jesu fødsel henter vi primært fra to skriftlige kilder: evangeliene Lukas og Matteus skrev omkring år 75-85.
Innenfor moderne bibelforskning stiller en del forskere spørsmålstegn rundt detaljene rundt Jesu fødsel. Både folketellingen, Kvirinius’ og Herodes’ regjeringstid og stjernen på himmelen kan hver for seg sannsynliggjøres og dateres til tiden rundt Jesu fødsel. Men forskere strever med å forene alle hendelsene tidsmessig. Når man holder sammen alle opplysningene, dateres Jesu fødsel vanligvis til år 6-4 f.Kr. Historikere er enige om at Jesus har levd, så han har i alle fall blitt født på ett eller annet tidspunkt.
Hvorfor er ikke Bibelen detaljert nok til å avklare slike spørsmål? Her trenger vi å se oss selv i speilet og innse at vi er barn av vår tid. Vi leter kronisk etter alle ytre fakta rundt historiske hendelser, mens hendelsenes teologiske og mytologiske trekk avfeies. Det er en materialistisk måte å forstå verden på. Hvis vi leser historiene om Jesu fødsel med moderne briller, overser vi fort det aller viktigste Matteus og Lukas legger vekt på ved Jesu fødsel:
