Hva betyr det at engelen min verner meg? 

På tirsdag feiret vi det som sannsynligvis var den første katolske Mikkelsmessen i St. Mikael-hulekirken på Selja siden reformasjonen. Vi hadde ikke planlagt å stå for en historisk eller gjenopprettende handling. Det bare ble sånn. Vi skulle ha noen retrettdager på Selja, men så oppdaget vi at «Oi, det er jo Mikkelsmesse mens vi er der!». 

Det var danskekongen som forbød og tok fra oss Mikkelsmessen på Selja. Denne uken sendte Gud nettopp en dansk prest for å gjenopprette feiringen. Vakkert, nådefylt og typisk Gud.

Mikkelsmesse er dagen da vi feirer den hellige erkeengelen Mikael – selveste englenes hærfører, slik vi møter ham i Johannes’ åpenbaring (Åp 12,7). Denne dagen var en av høstens aller største merkedager i Norge i katolsk tid. Fram til den store helligdagsreduksjonen i 1770 var dagen faktisk helligdag, og i mange norske bygder ble den regnet som halv helligdag helt opp mot vår tid.

I middelalderen var rundt tretti norske kirker viet til St. Mikael, gjerne på høye fjell og åser eller i huler. Tradisjonen går tilbake til oldkirken. Ifølge Kirkens legende viste St. Mikael seg på Monte Gargano i Italia i år 490 og innviet selv hulen der til kirke. Det er derfor ikke tilfeldig at den viktigste Mikaelskirken i Norge ligger i en hule på Selja, der benediktinermunkene viet hulekirken til St. Mikael. Benediktinerklostrene er åndelige borger, befolket av bønnekrigere, og benediktinerne har alltid sett på Mikael som en viktig alliert i den åndelige kampen.

Sigrid Undset kaller hulekirken på Selja for «det eldste kirketak i Norge». Andre kaller den «stedet der Kirken ble født i Norge» – gjennom våre første martyrers blod. Hvis Nidaros er Norges Jerusalem, er Selja Norges Betlehem.

Navnet Mikael betyr «Hvem er som Gud?», og Mikael er erkeengelen som leder de trofaste englene i kampen mot det onde. I Johannes’ åpenbaring leder han englene i kampen mot «den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan» (Åp 12,9). Mikael æres derfor som anfører for himmelens hærskare og som beskytter av kristne i alminnelighet og soldater i særdeleshet. Kirkekunsten viser Mikael med et spyd eller sverd mens han bekjemper det onde, gjerne i form av en drage.

Det finnes mye rar og falsk englelære. Derfor har mange kristne blitt redde for å forholde seg til englene i det hele tatt. Men det finnes en bibelsk og sunn lære om englene, og den må vi holde fast på. Som dominikanerpater Arnfinn Haram sa det: «Lat oss ikkje overlate englane til diffus nyreligiøsitet. […] Vi er så sekulariserte at vi har avfolka den usynlege, himmelske verda. Men Gud blir ikkje større om ein fjernar hans skapningar og tenarar.» Englene hører med i ecclesia triumphans, den triumferende kirken, i communio sanctorum, de helliges samfunn.

29. september er det Mikkelsmesse. Tre dager senere, 2. oktober, feirer vi minnedagen for verneenglene. Ordet engel kommer av det greske angelos og betyr utsending. Englene er skapninger og skal ikke tilbes. De er Guds tjenere, «ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen» (Hebr 1,14). Jesus sier at «disse små» har «sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt» (Matt 18,10).

Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne. Det betyr ikke at de ikke finnes. Du er omsluttet av Kirken og av englene. Vi tror på den Gud som er skaperen av alt synlig og usynlig. Du deltar i Kirkens tilbedelse sammen med englene og himlenes krefter, de som roper «Hellig, hellig, hellig» (Jes 6,3). 

Men hva vil det egentlig si at engelen min verner meg? Noen ganger beskytter verneengelen oss mot stor fare. Men alle får ikke englevakt på den måten. Dersom jeg skulle dø i en ulykke en dag, håper jeg ikke familien min tenker at «hun hadde ikke englevakt». Alle må vi jo dø, og ingen sykdom eller ulykke kan rive meg ut av Guds hånd.

Når jeg en dag dør, betyr det ikke at verneengelen min forlot meg eller ikke passet godt nok på. Engelen min blir med meg gjennom liv og død – og hvis jeg lar ham, leder han meg helt fram, til Himmelen, hjem til Gud. Det er oppdraget Guds engel har fått av sin himmelske Herre – av min Far, den allmektige.

Jeg er aldri alene på den lange veien hjem. Er det ikke vakkert?