For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Verdensledere møttes 11. november i år for å markere at det er 100 år siden første verdenskrig tok slutt. Fra venstre: Marokkos prins Moulay Hassan, Marokkos kong Mohammed VI, USAs førstedame Melania Trump, USAs president Donald Trump, Tysklands rikskansler Angela Merkel, den franske presidenten Emmanuel Macron sammen med sin kone Brigitte Macron, Russlands president Vladimir Putin og den australske guvernør-generalen Peter Cosgrove. Foto: Ludovic Marin, Pool via AP/NTB scanpix

Hundre år med sterkere stat

Som Thomas Jefferson skal ha sagt: «Evig årvåkenhet er frihetens pris». Det trenger vi velfødde sosialdemokrater å tenke over.

Publisert Sist oppdatert

Denne høsten er det blitt markert at det er hundre år siden første verdenskrig ble avsluttet. I Norge har vi lett for å undervurdere betydningen av denne konflikten. Norge erklærte seg nøytralt, men er blitt kalt «den nøytrale allierte».

Vi var så avhengige av Storbritannia at vi i praksis ble presset til å ha mer økonomisk samkvem med dem enn med Tyskland. Disse to landene var på mange måter hovedmotstanderne i første verdenskrig, slik de også skulle bli i andre verdenskrig.

Første verdenskrig var en blodig og brutal europeisk borgerkrig. Den ble et dypt traume. På mange måter kan den betraktes som en grunnkatastrofe som la føringer for hele utviklingen på 1900-tallet. Winston Churchill var blant dem som så første og andre verdenskrig som en sammenhengende krig.

Powered by Labrador CMS