| Debatt
Høytid, andakt og stillhet
ERSTATTES: Orgelet – som har vært anerkjent som kirkens hovedinstrument – blir oftere og oftere erstattet av band, piano, gitar, bass og slagverk, skriver Terje Haugom.
Odd Mehus
Vær stille for Herren, heter det. Gudstjenester i moderne tid bærer preg av å fjerne seg mer og mer fra høytid, og nærme seg det sekulære. De historiske salmene forsvinner mer og mer, og erstattes av folkelige viser av tidens populære salmediktere. Orgelet – som helt siden pave Gregors tid (1200-tallet) – har vært anerkjent som kirkens hovedinstrument – blir oftere og oftere erstattet av band, piano, gitar, bass og slagverk.
Den dyktige organisten – som skapte høytid med sitt varierte orgelspill – er mer og mer utdannet som «kirkemusiker», som regel dyktig på piano, men dessverre ofte med høyst variabel kunnskap om orgelspill og registrering av instrumentenes dronning.
Liturgi gir forutsigbarhet i gudstjenesten. Menigheten kjenner de enkelte ledd, og rekkefølgen. For mye eksperimentering, og utelating av enkelte ledd, skaper usikkerhet. Og med hensyn til nattverdsmåltidet – da Jesus delte ut brød og vin den natten han ble forrådt, var det stille i rommet. Ingen sang, ingen musikk. Det å kunne høre utdeleren si: «Dette er Jesu legeme» og «Dette er Jesu blod», uten forstyrrende slagverk, salmesang og musikk, gir den enkelte mulighet til å innta sakramentet i ro, en hellig stillhet.
