Holdninger til dødshjelp?
«Lidelse er mer enn fysisk smerte», skriver Ole Peder Kjelstadli.
Spørsmålet om aktiv dødshjelp har i den senere tid vært omfattet med betydelig interesse. Undersøkelser i den norske befolkning viser et flertall for og at flere og flere har en positiv holdning til aktiv dødshjelp ved terminal sykdom. Dagen skrev forleden om undersøkelsen blant medisinstudenter om deres holdning til eutanasi og legeassistert selvmord.
Tidsskrift for legeforeningen la den 26. november 2013 frem resultatene av en ny undersøkelse om legestudenters holdning til dødshjelp. Tidsskriftet ønsket å undersøke hvilke holdninger kommende leger har til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord, og tidsskriftet fremhevet at spørsmålet var viktig fordi en eventuell lovfesting av disse praksisene vil gi legene en helt ny rolle.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig ble det sagt at blivende norske legers syn på dette temaet vil kunne påvirke kliniske og etiske oppfatninger på feltet. Derfor er det interessant å kartlegge hva studentene mener. I tillegg kan deres oppfatninger ha politiske konsekvenser ved å innvirke på lovgivningen, enten i mer restriktiv eller i mer liberal retning.
Holdningene ble kartlagt med en spørreskjemaundersøkelse blant 5. og 6. års medisinstudenter ved de fire norske studiestedene. Resultatet ble at 19 prosent ønsket at eutanasi burde legaliseres ved terminal sykdom mens 31 prosent ønsket at legeassistert selvmord burde tillates for denne indikasjonen. 28 prosent oppga at de ikke visste hva de ønsket.
I tillegg ønsket et mindretall av respondentene å tillate eutanasi eller legeassistert selvmord i andre situasjoner. Kvinner og de som oppga at religion var viktig, var mindre positive til å tillate eutanasi eller legeassistert selvmord enn menn. Tidsskrift for legeforeningen tolket dette slik at i fleste beskrevne situasjoner var flertallet av studentene avvisende til legalisering. Ved terminal sykdom var meningene mer delte, ettersom en større andel støtter legalisering og flere er usikre.
Tidsskriftet pekte også på at norske opinionsundersøkelser har vist at et stort flertall av helsepersonell er negative til legalisering, mens et flertall i befolkningen tilsynelatende er positive. For 13 år siden - Tidsskrift for legeforeningen nr. 19 i august - 2000 viste P Schioldborg til en undersøkelse om holdninger til aktiv dødshjelp og assistert suicid blant medisin-, jus- og psykologistudenter ved Universitetet i Oslo.
Utgangspunktet i spørreskjemaet var en pasient som led av en smertefull, uhelbredelig og dødelig eller ikke-dødelig sykdom, og som bad om hjelp til å dø.
Resultatene viste at 61 prosent av jusstudentene, 59 prosent av psykologistudentene og 24 prosent av medisinstudentene støttet aktiv dødshjelp ved terminal sykdom, mens henholdsvis 69 prosent, 64 prosent og 35 prosent gjorde det ved assistert suicid.
Sammenliknet med tilsvarende studentundersøkelse 1997 viste resultatene signifikant nedgang i støtte til aktiv dødshjelp på ti prosentpoeng blant medisin- og jusstudentene, men uendret for psykologistudentene.
Undersøkelsen i 2000 viste imidlertid stabile holdninger til dødshjelp med tydelig større støtte til assistert suicid enn til aktiv dødshjelp ved både terminal og ikke-terminal sykdom på nærmere ti prosentpoeng.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I dag sier mer enn seks av ti ja til aktiv dødshjelp. Dette viser at nordmenn blir stadig mer liberale til aktiv dødshjelp.
En spørreundersøkelse om frivillig dødshjelp i 1978 og en i 1982 viste at folk flest da var restriktive. Henholdsvis 18 og 24 prosent var av den mening at legenes oppgave var å helbrede uansett. Begge årene svarte 54 prosent ja til passiv dødshjelp, det vil si at legene kunne stoppe behandlingen etter ønske fra pasienten slik at pasienten døde en naturlig død.
Bare 24 prosent i 1978 støttet aktiv eutanasi, og dette tallet sank faktisk til 1982. Da var det bare 20 prosent som svarte ja.
Kari Vigeland laget en stor undersøkelse i 1988. Hun kom fram til at 20 prosent støttet aktiv frivillig eutanasi mens 15 prosent gikk helt i mot en slik praksis hvis pasienten hadde bare kort tid igjen å leve. Hadde pasienten derimot et lengre livsløp igjen, gikk bare 17 prosent inn for passiv eutanasi, og 24 prosent gikk helt i mot.
Samme året utførte Opinion en undersøkelse i mars. Her gav 49 prosent sin tilslutning til passiv eutanasi mens 52 prosent sa ja til å legitimere frivillig dødshjelp.
Hensynet til pasientens situasjon og ønske veide tungt i det hele 68 prosent mente dette var et viktig hensyn å ta. Også hensynet til de pårørende veide tungt. Bare 25 prosent la vekt på hensynet til helsepersonalet. Dette var for 10 år siden, og legeforeningen sa da som nå nei til en liberalisering. - Det er mulig vi er i utakt med folkemeningen, men vi har god grunn til å mene det vi gjør,» sier legeforeningens leder til Dagbladet 14. februar 1998.
Likevel viste en undersøkelse at 17 prosent av norske leger var for eutanasi. 25 prosent av legestudentene var positive til dødshjelp under gitte omstendigheter.
Vigelands undersøkelse fra 1988 viste forskjeller mellom troende og ikke troende. Religiøst troende var mer restriktive enn ikke-troende. Hele 81 prosent av ikke-troende støttet aktiv voluntær eutanasi i terminalfasen. Bare 18 prosent troende støttet en slik praksis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mot denne bakgrunnen vil jeg fremheve den britiske vitenskapsmannen og humanisten Herman Bondi. Legene har, sier han: to sentrale oppgaver, opprettholdelse av livet og å redusere lidelse. Disse to oppgavene kan komme i konflikt med hverandre, og da må legene prioritere lidelsen framfor livet.
Lidelse er mer enn fysisk smerte. Den omfatter også total hjelpeløshet og tap av verdighet. Endelig ser ikke Bondi noen prinsipiell eller filosofisk forskjell mellom det å stoppe en behandling slik at døden kan inntreffe, og det å sette en giftsprøyte som gir det samme resultatet. Men de følelsesmessige forskjellene kan være store for aktørene. Bondi mener at legalisering av eutanasi vil komme som et resultat av holdningsendringer hos folket. Det er naturlig å begrunne dette med hva som har skjedd med lovbestemmelser om dødsstraff som er blitt fjernet etter at dødsstraffen ikke lenger var i samsvar med den gjengse oppfatningen i samfunnet.
I Norge er både eutanasi og legeassistert selvmord forbudt i straffeloven, jf. paragrafene 235 og 236, mens det i Nederland, Belgia og Luxembourg finnes egne lover som gir leger rett til å utføre begge deler. I USA er legeassistert selvmord tillatt i fire delstater, mens det i Sveits ikke er noe forbud mot assistert selvmord, heller ikke dersom det er utført av lekfolk.
Dødshjelp Ole Peder Kjeldstadli styreleder Foreningen Retten til en verdig død
