PÅSKEPREKEN: Melitons påskepreken var neppe noen gjennomsnittspreken. Den var skrevet i en levende og poetisk form og viser hvordan forkynnere i oldkirken brukte Det gamle testamente, skriver Sjaastad.
Jarl F. Erichsen, NTB scanpix
Hendelsenes profeti
Meliton var tilsynsmann for menigheten i Sardes i Lilleasia omkring år 170 e. Kr. Han var lenge kjent for en påskepreken som dessverre hadde gått tapt. Kirkehistorikeren Evsebius (260–340) fortalte at teksten for den berømte prekenen var 2Mos 12 om Israels påskefeiring i Egypt.
Så skjedde det: Prekenen ble funnet – nettopp i Egypt – rundt år 1930.
Melitons påskepreken var neppe noen gjennomsnittspreken. Den var skrevet i en levende og poetisk form og viser hvordan forkynnere i oldkirken brukte Det gamle testamente (GT). Melitin forteller i prekenen hvordan mange begivenheter i GT skal betraktes som er forbilder på Kristus. Han tenker på samme måten som Chrysostomos (347–407): At mye av det som skjedde og er gjenfortalt i GT er å betrakte som «hendelsenes profeti».
Meliton ser for seg en arkitekt/skulptør. Han lager først en modell, et «utkast». Slike finner vi mange av i GT, hevder han. De er forbilder eller modeller for en ny historisk hendelse – lenger fram i frelseshistorien (i NT). Melitons tanke var at den nye frelseshistorien skal ligne den gamle, bare være enda herligere.
