Har lekmannstanken dødd i frikirkene?

Har du noen gang tatt frem et papir og tegnet opp hierarkiet i din lokale menighet? Prøv det. Du vil trolig ende opp med en pastor eller prest øverst, et menighetsråd eller eldsteråd et sted under, og et stort flertall av medlemmer uten noen formell plass i strukturen i det hele tatt.

I statskirken har vi lenge visst hva vi fikk: en prest med syv års teologiutdannelse, med tilnærmet monopol på forkynnelse og undervisning. Vi hører til og med om menigheter som ikke får holdt jevnlige gudstjenester fordi det ikke finnes nok prester til å dekke behovet. Det er en kjent, om ikke alltid like sunn, ordning.

Det som er mer overraskende er hvor langt frikirkene har beveget seg i samme retning de siste tjue årene. Der det en gang var et hederstegn at en forstander ikke hadde mye utdannelse - kanskje noen uker på en bibelskole, og det var det - er det i dag nesten umulig å få en pastorstilling uten minst en bachelorgrad, eller uten at man kjenner noen som kan åpne den rette døren.