Har fosteret egne rettigheter?
Kanskje ser vi kimen til en anerkjennelse av at mennesket også i et tidlig stadium må respekteres med en egenverdi som del av menneskeslekten.
I en lederartikkel 26. april skrev VG: «Det er ikke sikkert at det blir mange flere senaborter. Likevel medfører det en betydelig endring i samfunnets syn på fosterets rettigheter som vi ikke aner rekkeviddene av.»
Foranledningen var det nye omtalte og dramatiske forslaget til SV om å svekke fosterets rettigheter fem måneder ut i svangerskapet. Det SV-politikerne neppe hadde sett for seg, var at forslaget ikke bare skapte avsky langt inn i egne rekker, men at det fra «alle hold» ble etterlyst en erkjennelse av at også fosteret har noen grunnleggende rettigheter.
Spesielt to argumenter ble benyttet flittig på 70-tallet for å underminere fosteret som et eget individ. For det første ble det argumentert med at fosteret bare var en «celleklump» som kunne fjernes på lik linje med en blindtarm eller liknende.
