For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

SØGAARD OG AUDNASTRAND: I slike saker er det ofte det enkleste å skyte på budbringeren. Det har da også skjedd gjennom debattinnlegg og i kommentarfeltet i begge disse sakene, skriver Nils-Petter Enstad.

Har Dagen satt disse i gapestokken?

Publisert Sist oppdatert

Det hører med til medienes samfunnsoppdrag å rette søkelyset mot ting i samfunnet, både slike som er positive og hyggelige og slike som ikke er noen av delene. I de aller fleste redaksjoner er man gjerne på jakt etter det man internt kaller «gladsaker», men samtidig, siden verden er som den er, kommer slike saker fort i skyggen av saker som ikke fortjener en slik betegnelse.

I sommer har den kristne avisa Dagen i Bergen løftet fram særlig to saker som ikke er «gladsaker», og som både avisa og de som uttaler seg blir kritisert for at de engasjerer seg i.

Den første gjelder en personalsak som i åtte år har ligget som en verkebyll i en av de kristne lekmannsorganisasjonene her i landet. Det er en sak som, slik man som avisleser oppfatter den, har vært særdeles klønete håndtert, og hvor man fra organisasjonens ledelse har latt det gå prestisje i kløneriet. Og ikke bare prestisje, men også ren maktbruk av typen munnkurv og trusler om «konsekvenser».

Powered by Labrador CMS