Han som ser oss!

Den siste måneden har hele Norge vært preget av kong Haralds dødsfall og gravferd. Vi har kunnet følge sendingene på TV nærmest døgnet rundt. Først med rapporter fra Rikshospitalet, og deretter fra slottsplassen, Oslo Domkirke og Akershus festning.

Vi har hørt utallige mennesker, både kjente personer og helt vanlige folk, fortelle om sine møter med kong Harald, og det som går igjen som et refreng er hvordan alle følte seg sett av ham, uansett om man var «kong Salomo eller Jørgen hattemaker». Kongens blikk løftet mange opp!

Vi i Norge liker å tro at kong Harald var en spesielt god konge, og det er nok noe sannhet i det, men det er også andre konger rundt i verden som gjør mye av det samme som han gjorde. Konger flest har jo ikke lenger noen reel makt, men de har fortsatt en posisjon som gjør at de møter mange mennesker rundt i det landet hvor de er konger og også ute i verden. Og kanskje er kongenes jobb i dag først og fremst det kong Harald gjorde; å se sitt folk!

Det finnes en konge som er større enn alle de andre. En konge med stor K. En konge over alle verdens riker Kongenes Konge, nemlig Jesus. Da han gikk omkring på jorden var han også en som alltid så menneskene rundt seg, og som løftet dem som trengte det.

Gjennom Bibelen møter vi vitnesbyrdene fra årtusener med mennesker som har blitt sett av Gud. Han som skapte oss, elsker oss og ønsker at vi skal leve tett fellesskap med ham og hverandre. Gud ser alltid sitt folk. Han ser hver og en av oss. 

Det er ingenting Kongenes Konge heller vil enn å få møte akkurat ditt blikk.

Abraham, Isak og Jakob ble møtt av Gud på hver sine måter, og fikk sin plass i Guds og folkets historie. Moses ble møtt av Gud flere ganger, og fikk sitt store oppdrag, men hele veien med Gud tett ved siden av. Jona forsøkte å flykte fra sitt oppdrag, men ble også møtt av Gud. Job roper ut i fortvilelse og frustrasjon, og møtes av Gud der han er. Og i salmenes bok møter vi mennesker som møter Gud i alle livets fasetter. I dyp fortvilelse som Job, eller i jublende lovsang som kong David. 

I det nye testamentet får Gud en kropp, han blir et menneske og vi møter ham ansikt til ansikt. Jesus viser oss tydelig hvem Gud er. Bildet vårt av Gud blir større, og kjennskapen utvides. Jesus møter hvert menneske på sin vei med nåde og sannhet. Noen må han jekke litt ned, men de fleste løfter han opp. Kvinnen ved brønnen, Sakkeus i treet, den blinde ved veien og de spedalske utenfor byen. NT har utallige vitnesbyrd om Gud som ser menneskene, og løfter dem opp. 

Gjennom kirkehistorien ser vi det samme. Mennesker i mange ulike situasjoner, land, kulturer og settinger. Konger og høytstående mennesker, fattige og utstøtte. Og alle imellom. I 2000 år har mennesker blitt møtt av kongenes konge. Mange har vitnet om det, noen har skrevet om det.

I kong Haralds gravferd leste kronprinsesse Victoria av Sverige Frans av Assisis bønn. En bønn formet etter sterke møter med Gud, og etter å ha fått erfare hans godhet og kjærlighet for oss mennesker. 

Jeg kunne også fortalt mange historier om hvordan Gud møter meg, igjen og igjen. Hvordan Den Hellige Ånd av og til møter meg med sannhet, og peker på ting i livet jeg må ta tak i, og andre dager er det nåden som blir veldig synlig.

De dagene jeg ikke klarer å elske meg selv, minner Gud meg om at han alltid elsker meg. Når jeg er nede for telling, bærer han meg i sine sterke armer. Du har helt sikkert dine historier om møter med Gud. Kanskje store, litt spesielle møter, eller hverdagsøyeblikk.

Vi var mange som aldri fikk gleden av å treffe kong Harald, og møte hans gode blikk, men invitasjonen inn til Kongen med stor K den er stående. Du trenger ingen audiens, fordi døra står åpen. Og det er ingenting Kongenes Konge heller vil enn å få møte akkurat ditt blikk – hver eneste dag, mange ganger om dagen, i evighet!