Fotolia
Guds virkelighet og menneskets virkelighet
Mange ikke-kristne mennesker oppfatter gjerne det arbeidet som skjer blant kristne som en politisk bevegelse som skal tvinge igjennom kristendommen i samfunnet.
Opp igjennom den kristne kirkes historie har spørsmålet vedrørende erkjennelsen og forståelsen av den guddommelige virkelighet handlet om hvorvidt den religiøse dimensjonen er noe mennesket besitter og forføyer over i kraft av å være skapt av Gud, eller om vår erfaring av Gud forutsetter guddommelig inngripen, det vil si, hvor Gud må åpenbare seg.
Problemstillingen går helt tilbake til den første kristne kirke. Her sto slaget om en sann og rett forståelse av den kristne tro, slik den kom til uttrykk gjennom profetenes (GT) og apostlenes (NT) vitnesbyrd. Fra første stund måtte kirken avgrense seg læremessig mot vranglæren (jfr. arianismen, Marcion, gnostisismen).
Bibelfremmed religiøsitet og filosofi utgjorde en sterk trussel mot en rett og sann forståelse av den kristne teologi, og det ble utarbeidet nye bekjennelsesformularer som skulle tydeliggjøre og stadfeste kirkens lære.
