Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Guds Betlehemsstjerne
Gudsordets stjerne hadde ikke magikerne. Derfor satte Gud Betlehemsstjerna på himmelranden for deres øyne, så de ikke skulle gå seg vill, men finne barnet og hylle jødenes konge.
Etter tre Dagen-artikler vedrørende de vise menn rundt juletider, er det én ting jeg gjerne vil få korrigere. Hans Jørgen Sars hevder i sitt for øvrig gode innlegg «Julefeiring» (6.12), at «beretningen i Bibelen (om de vise menn) viser at det ikke kan ha vært Gud som sto bak denne stjernen, men derimot hans motstander». Men stjernen ledet til Kristus; det gjør aldri den onde.
Gud bruker hvem han vil. For å forklare hvorfor, nevner Sars at «i Guds øyne er disse astrologene hverken vise eller hellige. De var heller ikke konger, men uforstandige mennesker som var opptatt av spådomskunster, noe Gud ikke har behag i, men fordømmer». Det er riktig at Gud ikke har behag i astrologi.
Skriften er entydig på det. Men Gud elsker alle, også astrologer, og de klanderverdige i denne fortellingen er jo ikke de vise menn, som ikke ga seg før de fant barnet, men den onde drapsmannen Herodes og de late fariseerne, som ikke gadd å gå mila til Betlehem for å sjekke det som stod skrevet.
