Gud som Mor?

Kan vi like godt framsi trosbekjennelsen slik: "Jeg tror på Gud Moder, himmelens og jordens skaper ..."? Kunne Jesus på korset ha sagt: "Mor, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør ..."? eller: "Mor, i dine hender overgir jeg min ånd"?

Er det bibelsk forsvarlig å bruke et «kjønnsinkluderende språk» i omtalen av Gud? Er det nødvendig og ønskelig? Finnes det tungtveiende grunner for å variere språkbruken i kirkenes liturgier og ikke bare be til Gud som Far, men også som Mor?

Etter at kirkemøtet i Svenska Kyrkan nylig vedtok å tone ned mannlige ord og omtaler av Gud, har noen i Norge ønsket å fornye debatten om å gjøre det samme her i landet.
INGEN VINNERSAK.