Godt for helsen å gå i kirken

To forskere ved eliteuniversitetet Harvard i USA har samlet interessante funn om gevinsten av å være med i et trosfellesskap.

«Tomme kirkebenker er en krise for amerikansk folkehelse». Det skriver professor Tyler J. VanderWeele og visedirektør Brendan Case ved Human Flourishing Program ved Harvard University. Artikkelen er publisert i Christianity Today.

Forskerne konstaterer at en økende andel av amerikanerne gir opp kirken. 68 prosent av amerikanerne hadde stor grad av tillit til organisert religion i 1975, ifølge en meningsmåling fra Gallup. I 2019 var andelen falt til 36 prosent.

Det siste tiåret har man også sett en tydelig tilbakegang i andelen som er kirkemedlemmer og regelmessige kirkegjengere. I 2011 sa 43 prosent at de gikk i kirken hver uke, ifølge Barna Group. I februar 2020 var andelen falt til 29 prosent. Uten koronapandemien ville tallene nok vært annerledes, men tilbakegangen har vært tydelig også før den tid.

Sammenliknet med situasjonen i Norge, er oppslutningen om gudstjenester likevel fortsatt skyhøy i USA. Bare rundt tre prosent av den norske befolkningen går til gudstjeneste eller kristne møter en gang i måneden, ifølge Dagens undersøkelse av Kristen-Norge som ble gjort i 2019.

USA er et helt annerledes samfunn. Norge er preget av mer sosial likhet, større grad av harmoni og sterke offentlige velferdsordninger. Amerikanske menigheter fyller ofte langt flere funksjoner i et menneskes liv enn det vi er vant med her i landet.

Tendensen til fragmentering av menneskelige fellesskap som vi har sett i mange land de siste tiårene, kan dermed få enda mer alvorlige konsekvenser i en amerikansk kontekst. Men uansett hvor vi bor, er det verdt å merke seg analysen til de amerikanske forskerne. De ser en sterk sammenheng mellom deltakelse i religiøse fellesskap og helse.

«Flere store, godt designede forskningsbaserte undersøkelser har funnet at deltakelse i gudstjenester er forbundet med høyere levealder, mindre depresjon, mindre selvmord, mindre røyking, mindre rusmisbruk, bedre utsikter til å overleve kreft og hjerte- og karsykdommer, mindre skilsmisse, bedre sosial støtte, mer mening i livet, bedre tilfredshet med livet, mer frivillig innsats og sterkere samfunnsengasjement», skriver de.

De påpeker at flere tidligere studier var svake metodisk, men at forskningen er blitt stadig sterkere. Forskerne, som selv er troende kristne, påpeker også at Jesus foreskriver en gjensidig ansvarlighet mellom sine etterfølgere som fremmer god sameksistens. «Kristne som fellesskap er kalt til å hjelpe hverandre til å omvende seg, forandre seg og forsone seg med hverandre», skriver de.

Selv om et aktivt trosliv sammen med andre har helsegevinst i det store bildet, gir det slett ingen garanti for å holde seg frisk. Også kristne blir rammet av sykdom, ulykker og død. Men når dette skjer, er det også en styrke å kunne møte det i fellesskap med andre troende og i trygghet om Guds omsorg.

Kristne fellesskap kan dessverre være langt unna å leve opp til idealene vi kunne ønske oss. De kan også ha store mangler sammenholdt med Bibelens lære om menigheten. Likevel er det for mange mennesker en stor rikdom å tilhøre en slik sammenheng.

Motivasjonen for å slutte seg til en menighet bør ikke være håpet om helsegevinst. Menighetens fremste oppgave er å formidle Guds frelse, ikke fysisk og psykisk helse. Men vi lever i en tid da aktivt kristent engasjement ikke så sjelden blir omtalt med mistenksomhet om at det er både usunt og skadelig. Da kan det være greit å vite at det faktisk fremmer god helse - i tillegg til å gi mening for tiden og håp for evigheten.

Menighetens fremste oppgave er å formidle Guds frelse, ikke fysisk og psykisk helse.