«Glem ikke …»

Repetisjon er kunnskapens mor, er det sagt. Slik tenkte åpenbart også apostlene. De visste hvor lett en kristen kan gli bort fra frelsesbudskapet. Derfor repeterte de det med stort alvor: 

«Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen» (1. Kor 15,1–2).

Det var altså behov for å gjenta kjent stoff. Ved påminnelse henvendte de seg til tilhørernes hukommelse. Glem ikke! La ikke ordet «forgjeves» bli overskriften over ditt liv.

Fortell – for jeg er glemsk!

En kjent sang formulerer en appell fra en hverdagskristen til kristne forkynnere. Der kommer dette enkelt og tydelig fram: 

«Fortell det riktig ofte,
jeg glemmer lett igjen!
For morgendoggens friskhet
ved middagstid svant hen.»

Et sunt menighetsliv skal ikke bare være opptatt med nye tema og nye betoninger. Et sunt menighetsliv repeterer. Gjentagelsene har en avgjørende funksjon – til enhver tid og i enhver alder.

«Fortell det jevnt og stille,
men legg dog alvor til.
Husk på jeg er en synder
som Jesus frelse vil!»

Repeter trosbekjennelsen

En gang i ungdomstiden omtalte jeg trosbekjennelsen som et «dødt ritual». Det har jeg sluttet med. Nå fungerer den som en repetisjon av hva som virkelig betyr noe for meg.

«Jeg tror på …» Jeg bekjenner meg til Guds store gjerninger, gjerninger han har gjort og stadig gjør for meg. Og tenk, jeg er en synder som Jesus frelse vil!

Moses og Paulus – repetisjonens mestere

På Misjonshuset vårt gjennomgår vi denne høsten hoveddelene av Femte Mosebok. I dette skriftet taler Moses til folket før han forlater dem. Han gjør som Paulus senere gjorde: Han minner dem om Guds store gjerninger. 

Moses og Paulus er repetisjonens mestere.

Moses hadde en stor bekymring. Den dukket opp ikke minst da han omtalte de materielle velsignelsene på andre siden av Jordan. Vil alle Skaperens gaver føre til at de glemmer ham, giveren? 

I kapittel 8 er temaet derfor hukommelse. «Husk på» og «glem ikke» – verken Guds velgjerninger, Guds tukt i krisetidene eller Guds lover for felleslivet:

• «Kom i hu hele den veien Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen …» (vers 2)

• « … vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter» (vers 11).

• «Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom» (vers 18).

Behov for vekkelse

Bekymringen Moses hadde, var ikke grunnløs. Glemsel og utakknemlighet kom til å prege folket i lange perioder. Oppfordringen om å frykte og elske Gud ble glemt – sammen med årsaken til at de skulle frykte og elske ham.

Mange av profeter var vekkelsespredikanter. De refererte til det som var forkynt av Moses og ropte folket opp fra sløvhet og åndelig søvn. Noen tilhørere ble forskrekket og innså sin egen glemsomhet! Nå kjente de på et inderlig behov for å høre om Guds velgjerninger mot syndere igjen.

Et nytt forsett bryter fram

For disse fikk Salmenes bok en egen rolle i troslivet. Et nytt forsett brøt fram: «Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger» (Salme 103,2)! David, deres store gudstjeneste-poet, hadde i sin tid hjulpet dem å finne ord for takk og tilbedelse. 

Peter – et ideal for forkynnere

Jeg vil gjerne være som apostelen Peter. Han definerte seg som en påminner: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere» (2. Pet 1,12). For, sier han i neste vers: Forkynnerens oppgave er «å vekke dere ved påminnelse» (vers 13).

Forkynnelse skal være kreativ og allsidig. Men de grunnleggende tema hører ikke bare fortiden til. Om den enkelte i forsamlingen skal bli bevart i troen, må disse temaene repeteres. La påminnelsen følge med arbeidet – som en viktig del av oppdraget!