Gir vi plass til refsen?

«Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!» (Åp 3,19).

Jesu Kristi ord til menigheten i Laodikea kommer etter at han har diagnostisert dem som «lunkne», verken kalde eller varme. Han sier han vil «spytte dem ut» av sin munn. Likevel ber han menigheten å kjøpe gull, hvite klær og salve til øynene så de kan se igjen.

I en opphetet diskusjon om fortapelse og helvete er det lett å overse Jesu kjærlighet til de han kjenner og har gitt sitt liv for. Når menneskets skjebne blir polarisert til et spørsmål om himmel eller helvete er det flere sider i vår gudsrelasjon som lett blir oversett.

Refsen, helliggjørelsen og hans irettesettende kjærlighet til et menneske som har mistet retningssansen, bekrefter hans overgivelse til sitt kjempende barn. Gud har ingen glede over en synders død. Han søker og leter etter sauen som gikk seg bort – til han finner den.

Hva innebærer det gamle norske uttrykket «Herrens tukt»? Og hva betyr det å forakte irettesettelse fra Gud? Refs er noe vi gjenkjenner fra militæret og gis av disiplinære årsaker til de som får fortsette i tjenesten. å få sparken er noe annet.

Refsen kan komme igjennom ubehagelige omstendigheter – også når uretten rammer oss. Gud legger merke til hvordan vi responderer og sørger for at prøvelsen ikke overgår vår evne til krisehåndtering. Han er trofast! Så mist ikke motet når han refser deg.