EDEN: Tanken om at Adam og Eva bare skulle ha vært to særlig utvalgte blant de på deres tid eksisterende mennesker bryter radikalt med Skriftens lære om at synden kom inn i verden ved at de første mennesker syndet i Edens hage, skriver Axel Lundholm Saxe.

Gi plass for Guds under

«Tranghetsgraden» i teologien er med andre ord bestemt av i hvor høy grad man gir plass for Guds under.

Den danske forfatteren Poul Hoffmann – som fortsatt i sitt 87. år er en overbevist «ung jord»-kreasjonist – skrev i 1968 noen artikler i det danske «Indre Missions Tidende», som senere ble utgitt som et lite hefte med tittelen «Undere» (Kirkelig Information 1969). Poenget for Hoffmann var å vise at «Der er en skabelse i et under», slik at «Den, der tror på Lazarus’ opvækkelse, har ingen grund til at omfortolke 1. Mos. 2, 7 på nogen måde» (s. 10 i heftet).

Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste Bjørn Are Davidsens svar til Tor D. Hanson og undertegnede i Dagen 13. mars, der Davidsen blant annet sier at «jeg (har) ikke prinsipielt avvist at Gud kan ha grepet inn i naturhistorien, kun at jeg ikke er helt overbevist av argumentene for det». Så Guds direkte inngripen i historien begrenser seg for Davidsen til det at han «har talt på ulike måter til profeter og andre i Bibelen», samt at han «har vist seg i Jesus Kristus og reist ham opp fra de døde».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Davidsen ser ikke hvordan dette skulle være «en trang teologi» (jf. mitt innlegg i Dagen 9. mars: «Davidsens trange teologi»). Tvert imot så mener han at det fremgår av min kritikk av hans teologi, at poenget i virkeligheten er at han «i stedet for å følge Bibelen synes å ha en for åpen teologi». Men da har han åpenbart ikke skjønt hva som var utgangspunktet for kritikken min, nemlig den sekulære naturhistorievitenskapens utelukkelse av Gud a priori. Som jeg skrev: «Den virkelig trange teologien er den teologi som – i likhet med den sekulære vitenskapen – på forhånd har utelukket Guds aktive handling og inngripen i jordens historie.»

«Tranghetsgraden» i teologien er med andre ord bestemt av i hvor høy grad man gir plass for Guds under. Skriften selv er et av disse Guds under, slik at apostelen Paulus for eksempel kan skrive i Gal. 3:8 at «Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene». Derfor kalles Skriften også for «Den Hellige Skrift» eller «De hellige skrifter» som er «innåndet av Gud» (2. Tim. 3:15–16); og derfor kan heller ikke Skriftens fremstilling av jordens historie «gjøres ugyldig» (jf. Johs. 10:35).

Men det gjør Davidsen når han – etter eget utsagn – «har mer tro på andre løsninger» vedrørende spørsmålet om «hvem Adam og Eva kan ha vært», enn den som klart fremgår av Skriften selv, nemlig at de var de første eksisterende mennesker, skapt av Gud fullt ferdige og fullkomne. Tanken om at Adam og Eva bare skulle ha vært to særlig utvalgte blant de på deres tid eksisterende mennesker bryter radikalt med Skriftens lære om at synden kom inn i verden ved at de første mennesker syndet i Edens hage.

Davidsen sammenligner den oppdiktede historie om Adam og Eva som to av Gud særlig utvalgte mennesker med den forklaringen «ung jord»-kreasjonister gir vedrørende spørsmålet om hvor Kains kone kom fra, nemlig at «Kain giftet seg med sin egen søster» (som Davidsen skriver). Men i dette tilfellet er det jo ikke tale om å dikte opp en historie som strider imot Skriften, men om å forklare tingene ut ifra Skriftens egne premisser.

I Moseloven ga Gud ganske visst beskjed om at søskenekteskap ikke var tillatt for Israels folk, men på dette området gjelder antakelig det samme som Jesus sa om tillatelsen i Moseloven til skilsmisse: «fra begynnelsen av var det ikke slik» (Matt. 19:8). Når det gjelder skilsmisse, så var det fordi vi har «så hårdt et hjerte» – det vil si på grunn av syndefallets konsekvenser – at Gud i Moseloven tillot skilsmisse; og når det gjelder søskenekteskap, så spiller syndefallets konsekvenser nok også inn her, jf. innavls-problematikken. Men «fra begynnelsen av» var det ingen fare for «innavl» ved søskenekteskap – fordi ødeleggende genmutasjoner enda ikke hadde fått satt sitt preg på det menneskelige arvematerialet, siden mennesket jo ble skapt fullkomment fra Guds hånd.

Davidsen vil gjerne gi inntrykket av at både Augustin, Calvin og Luther ville ha vært enige med ham. Men som Luther selv sa, så er det åpenbart at både paven og kirkemøter har feilet i forskjellige spørsmål, så dypest sett er det helt likegyldig om Davidsens virkelig skulle ha rett i at Augustin med flere, har uttalt seg på en måte som kan tolkes til støtte for Davidsens overordning av sekulær naturhistorievitenskap i forhold til Skriften. Det er jo imidlertid i så fall rart, at for eksempel Luther nettopp har blitt kritisert, fordi han under henvisning til beretningen i Jos. 10:12–14 avviste tanken om at jorden skulle bevege seg omkring solen!

Les også
Utsikten fra emeritietPer Lønning
Les også
Kristne bør få flere barn
Les også
Filmserie med muslimsk JesusKilling Jesus
Les også
«...og han elsket dem helt til det siste»
Les også
Eg har ein draum om Noreg