Gaza som Laksevåg i 1944
Det er som en ville sagt under krigen i Norge: vi må forhandle med nazistene, for det er de som har makten! Heldigvis vendte vi ryggen til dem, fra biskoper, prester og lærere, skriver Jan Pedersen.
Krig er bare ondt. Krig i vår tid er ekstra ondt. Fordi massekommunikasjon fra mediene når ut til alle i verden, uten annen redigering enn avsendernes ønske om å sverte motstanderne mest mulig.
Krigens iboende ondskap skåner ingen. Selv et skip eller et hus med «hellig», Røde Kors-tegn eller Røde Halvmåne-tegn, blir ikke respektert. Fordi krigførende parter har skjult seg bak det «hellige» og brukt det til våpenlagring eller til direkte krigshandling.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en krig er det alltid de mest sårbare som rammes først, som kvinner og barn. Dette skjer i Gaza nå. Dette er også noe nytt, at krigen utspiller seg i sivilsamfunnet og ikke på slagmarken.
Men det skjedde i min barndom også. Mine fem år som gutt i Bergen fra 1940-1945, var preget av flyalarm, bombeangrep og granatskyting. Særlig de siste to årene av krigen, var det tilfluktsrommet i kjelleren som var tilholdsstedet mer enn sengen på soverommet om natten.
Allierte bombefly i store antall angrep ubåtbunkeren som ble bygget på Laksevåg, og spesielt kom angrepene om natten. Jeg ser ennå for meg de store tyske lyskasterne som fanget inn fly i den mørklagte byen, og så kom granateksplosjonene. Bombene ble kastet, og det drønnet kraftig.
Verst var det om morgenen den 4. oktober 1944. 152 fly angrep ubåtbunkeren, og da skjedde noe katastrofalt. Holen skole, som lå i nærheten på Laksevåg, der alle elevene var i tilfluktsrom, ble truffet av en bombe som førte til at 61 barn ble drept. Og under angrepet ble 193 sivile drept. Dette var som et Gaza-angrep.
Og det ble straks utnyttet av nazistenes propaganda: Engelskmennene er brutale mordere, og så videre. Så vidt jeg husker var den naziredigerte Bergens Tidende ute med løpesedler eller ekstra-avis denne dagen, der en utnyttet til fulle de alliertes grusomme bombetokt.
Så det som skjer i Gaza har jeg hørt før! Derfor er det så viktig at selv i krig kan en få skjelne mellom objektive nyheter og propaganda. Spørsmålet i dag og den gang var: hvordan skal vi få slutt på krigen?
En tid var tyskerne så sterke og hadde så stor fremgang, at en ville forhandle med dem. Vi gjorde det heldigvis ikke. Den beste garantisten var Kong Haakon.
I vår tid hører vi langt inn i kirkens rekker at for å få en fredsavtale på plass, så må Israel forhandle med terrororganisasjonen Hamas! For det er de som har makten på Gaza. Det er som en ville sagt under krigen i Norge: vi må forhandle med nazistene, for det er de som har makten! Heldigvis vendte vi ryggen til dem, fra biskoper, prester og lærere!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke press Israel til forhandlingsbordet med Hamas. De har ett mål: Israel skal utryddes! Ja, men...
Slutt på krigene i verden vil vi ikke få oppleve før Kongenes Konge kommer. Men før det skjer, må vi arbeide for sannhet og rettferdighet så langt det er mulig. Også mellom Israel og araberne som bor på Gaza, i Judea og Samaria.
