Debatt
DNK: For om lag 100 år siden karakteriserte lekmannslederen Ludvig Hope Den norske kirke som et «stillas», som de troende står på når de bygger Guds rike, skriver Bernt T. Oftestad.
Kenneth Fjell Rasmussen
Gammelt og nytt «stillas»
For en tid siden foreslo flere borgerlige partier en kraftig reduksjon av de statlige økonomiske overføringer til Den norske kirke (Dnk). Sp-statsråd Kjersti Toppe pekte da på Grunnlovens § 16: «Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten.»
Å opprettholde den folkekirkelige strukturen blir umulig om statlig overføringer blir drastisk redusert. Noen har fablet om at statskirken er avviklet. Men Dnk er fortsatt statskirke, og som statsråden påpekte, sikret i Grunnloven.
For om lag 100 år siden karakteriserte lekmannslederen, Ludvig Hope, Den norske kirke som et «stillas», som de troende står på når de bygger Guds rike. Det var statens offentlige lutherske religion (Grl § 2 fra 1814) som sikret både statskirken og en (konfesjonell) kristen grunnskole.