Friskolenes mulige betydning
Etablering og styrking av kristne grunnskoler er en av våre viktigste oppgaver i vår tid.
Det er spennende å lese ulike synspunkter om kristne friskoler, spesielt engasjementet om grunnskolene. Jeg tilhører de som mener at etablering og styrking av kristne grunnskoler, det vil si barne- og ungdomsskoler, er en av våre viktigste oppgaver i vår tid, for å bygge Guds rike og for å bygge samfunnet.
Argumentene fra de som er mer reserverte i forhold til kristne skoler, må tas på alvor. Kristne advares mot å isolere seg og å trekke seg ut av det som skjer i lokalsamfunnet. Kristne oppmuntres til å gå inn i den offentlige skolen som lærere og å være engasjerte kristne der de bor. Kristen opplæring bør særlig skje i hjemmet og i den kristne forsamlingen, mener disse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For meg veier argumentene for satsing på kristne grunnskoler tyngre. Jeg vil nevne noen:
1. Friskolene i Norge har ei stolt 100-årig historie. Målet var ikke å isolere de kristne, men målet for de «beste» friskoleideologene var å gjenkristne landet. Nøden og behovet er større i dag.
2. Kristne grunnskoler skal gi hjemmene og menigheten hjelp til kristen, helhetlig opplæring. Hverdagen for familien er hektisk. En stor del av barnets liv foregår på skolen. Trengte den kristne familien hjelp fra skolen tidligere, trengs det langt mere i dag.
3. Kristne grunnskoler skal være gode skoler, faglig og miljømessige. De skaper respekt, tillit og nysgjerrighet hos ei langt større gruppe av verdisøkende mennesker. Svært mange foreldre er takknemlige for at den kristne skolen gir en oppfølging av barnet de ikke hadde møtt i den offentlige skolen.
4. Åpne, tydelige kristne grunnskoler er misjonsstrategiske. Skolen gir ei varig kontaktflate med mange barn og familier som en ellers ikke når i kirke og bedehus. Skoleeier kan utnytte dette på en god måte med videre invitasjon til kirke og forsamling.
5. Den norske RLE-skolen i dag er ikke den samme som den norske skolen for 10, 20 eller 30 år siden. KFF-lederen kaller den agnostisk. Vi har ennå ikke fullt ut høstet fruktene av dette når det gjelder oppløsning av absolutte verdier. En ny generasjon må få omfattende hjelp til kristning av tanke, hjerte og liv.
6. Jeg synes ikke det er rett at det er de minste barna som skal «ofres til ulvene». Det er godt at noen trygge, kristne foreldre vil stå med sine barn i en tøff hverdag og være frimodige misjonærer. Men jeg tror svært mange av barna vil preges av det rådende miljøet med en svekket verdibevissthet på mange plan.
7. Vi skal være takknemlige for at vi tross alt under skiftende regjeringer har hatt muligheter til etablering av tydelige «livssynsskoler». Mulighetene vi har i dag må vi ikke la gå fra oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Thor Fremmegård
rektor Fjellheim bibelskole