Ja til flere friskoler
For mange vil det oppleves som det beste alternativet å sende barna sine til en kristen friskole.
Generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund sa i gårsdagens Dagen at foreldre ikke «synes å være så opptatt av barns skolegang i forhold til religion og tro». Flateby mener flere kristne foreldre burde sende barna sine til kristne skoler, og etterlyser større vilje til å starte slike skoler.
På generelt grunnlag er det ikke vanskelig å slutte seg til Flatebys etterlysning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er viktig, som Lagets generalsekretær Tor Erling Fagermoen påpeker i dagens avis, at kristne foreldre som sender barna sine til offentlig skole ikke skal ha dårlig samvittighet for dette. Det finnes rikelig med eksempler på kristne barn og unge som trives utmerket i den offentlige skolen, og som også fungerer som Jesus-vitner der. Det er naturligvis viktig at kristne ikke trekker seg unna samfunnet.
Samtidig skal vi ikke undervurdere den utviklingen som har funnet sted bare siden 1990-tallet. Skolens kristne forankring er vesentlig svekket, og for mange oppleves det stadig vanskeligere å stå frem med et klart kristent vitnesbyrd. I tillegg vil sekulariseringen i samfunnet etter alt å dømme føre til at en større andel av lærerne enten mangler kjennskap til kristen tro, eller mer eller mindre eksplisitt ønsker å motarbeide denne.
Når foreldre stadig har en menneskerettighets-forankret rett til selv å velge utdanning for sine barn, er det naturlig at mange kristne foreldre finner det best å sende barna sine til skoler hvor de vet at det blir undervist i tråd med den oppdragelsen foreldrene selv ønsker å gi sine barn.
Ni skoler har fått godkjenning til oppstart kommende høst. De siste syv årene er tallet 22. En del har blitt overrasket over den rødgrønne regjeringens tilsynelatende økte vilje til å godkjenne slike skoler. Det står i grell kontrast til SVs landsmøtevedtak fra 2009, hvor man simpelthen programfestet at friskoler på sikt skulle avvikles. I dag kan man spørre hvor stor forskjellen faktisk blir på dette feltet, om vi skulle få en borgerlig regjering etter høstens valg.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det finnes totalt 2.957 grunnskoler her i landet. Av disse er 185 friskoler, hvorav 66 er godkjent på religiøst grunnlag. Det vil altså si at omkring en tredjedel av landets friskoler har en religiøs forankring, og viktigere: bare drøyt to prosent av landets skoleelever går på en friskole.
Det er ikke noen skremmende høy andel, og man skal være nokså hardbarket i sin ideologiske overbevisning for å hevde at dette utgjør noen trussel mot den offentlige skolen - også om en ny regjering skulle ha en noe mer åpen praksis enn den sittende.
Vi vil for vår del oppfordre kristne foreldre til å ta bevisste valg på vegne av sine barn. I mange tilfeller vil det kunne fungere utmerket å la barna gå i den offentlige skolen, og det som måtte mangle av religionsundervisning der kan man også ta igjen hjemme eller i regi av menigheten. Men for mange vil det oppleves som det beste alternativet å sende barna sine til en kristen friskole.
Disse foreldrene fortjener også støtte for sine valg, og vi håper en ny regjering vil fjerne den økonomiske urettferdigheten som gjør at dette tilbudet i dag er forbeholdt foreldre med et visst inntektsnivå.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
