Flyttet for å gå på kristen friskole
Familien Hanken valgte å flytte slik at de fire barna kunne gå på en kristen friskole. - Utelukkende positivt, sier familiefar Kristian Hanken.
For Gry og Kristian Hanken var det aldri et spørsmål om hvorvidt familiens fire barn skulle gå på en kristen friskole. Da eldstemann Eunike Lois Hanken (17) begynte på barneskolen, valgte familien å flytte fra Oslo-området til Løten, slik at datteren kunne gå på en kristen friskole - et valg familien aldri har angret på.
Mot sin hensikt
Onsdag uttalte Tor Erling Fagermoen at det å ha barn i en kristen friskole like gjerne kan være å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Foreldrenes ønske om å beskytte barnet, kan ifølge generalsekretæren i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, rett og slett virke mot sin hensikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han advarer mot det han kaller etablering av kristne gettoer, miljøer som kun består av kristne mennesker. Han mener barna ikke blir tilstrekkelig rustet for å møte «verden» utenfor det kristne miljøet.
Ekteparet Hanken har en helt annen opplevelse enn det generalsekretæren beskriver.
- Det er ingen automatikk i at et barn som går på en kristen friskole vokser opp i en slags kristen getto. Det er opp til den enkelte familie å avgjøre hvordan de ønsker å leve i hverdagen. Hovedgrunnen til at vi valgte Hedemarken friskole er at skolen ikke er tilknyttet en spesiell menighet, noe som gjør miljøet åpent for ulike kristne perspektiv. Det tror jeg er sunt for barna, sier Kristian Hanken.
Stor omgangskrets
Etter at familien flyttet til Løten har de fått en vid omgangskrets, bestående av kristne og ikke-kristne. Ifølge faren ble barna fort kjent med naboene og har i dag venner på ulike fritidsaktiviteter, i tillegg til klassekamerater ved den kristne friskolen.
- For oss har det vært utelukkende positivt å ha barn i en kristen friskole. Vi opplever at skolen spiller på lag med oss som foreldre og at skolen bygger opp under om kjerneverdier vi ønsker å ha i vår familie, sier han.
Kona Gry er helt enig.
- Det har en slags forsterkende effekt, og vi som foreldre kjenner oss trygge på at barna våre får det aller beste. Samtidig er barna delaktige i det som skjer i lokalmiljøet og er på ingen måte avsondret fra resten av omgivelsene, sier hun.
Gry Hanken tror elever ved kristne friskoler blir trygge på seg selv og sin tro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Som kristne er vi kalt til å være lys og salt, men aller først er barna ment til å være trygge individer, noe som må til for at de kan møte verden med en god ballast, sier hun.
- Vi ser at våre barn har blitt utrustet for å møte utfordringer som finnes i dagens samfunn, mye takket være et godt skolemiljø.
Søkte jobb på skolen
Etter å ha sett hvordan de fire barna trivdes på Hedmarken friskole, bestemte Gry seg for å endre yrkesretning. Hun gikk tilbake til skolebenken og utdannet seg til lærer. Hun ville jo også være på den kristne friskolen.
- Jeg så hvordan lærerne trivdes og behandlet hverandre og elevene med omsorg og varme. Det virket så forlokkende og jeg bestemte meg for å utdanne meg til lærer, noe jeg i dag er veldig glad for.
Høyt faglig nivå
For et år siden begynte Eunike Lois på videregående. Som eneste elev fra Hedemarken Friskole på studiespesialiserende retning, trives hun god i den nye klassen. Hun synes ikke overgangen til en offentlig skole var vanskelig.
- Det har gått kjempefint, og jeg vil si at de ti årene på friskole har gitt meg en god tyngde, både menneskelig og faglig, sier Eunike Lois Hanken.
Kristne friskoler i Norge
Ni nye kristne grunnskoler er godkjent for skolestart til høsten. Det er ny rekord.
Generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund mener veksten er for liten. Han sier han er overrasket over at ikke flere foreldre ser at de sender barna sine inn i en agnostisk skole.
Generalsekretær Tor Erling Fagermoen i Laget advarer mot kristne gettoer rundt kristne friskoler.
Det er 65 kristne grunnskoler, fire av dem i utlandet.
Kristne friskoler har som ideologisk fundament å sikre foreldres rett til å velge opplæring og oppdragelse for sine barn og andre menneskerettigheter som religionsfrihet og samvittighetsfrihet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
