Fri kjærlighet eller familieverdier
Tania Michelet fortjener takk for at hun skriver så åpent og følsomt om hvordan det er å vokse opp som «produkt av fri kjærlighet» i vekslende hjem der hun ikke fikk trygghet og ro til å kjenne seg hjemme.
«Jeg skriver denne boken om oppveksten på innsiden av den sagnomsuste AKP (m-l)-bevegelsen, og om det å bli kristen.» Slik introduserer Tania Michelet sin bok «Min egen vei fra Mao til Gud» (2020). Boka gjør dypt inntrykk og utløser mange tanker. Jeg vil referere noen sitater som taler for seg selv.
Tania er datter av Jon Michelet og Bente Lippe. De giftet seg i 1969, og Tania ble født samme året. Etter tre år ble foreldrene skilt. Året etter giftet Bente seg med en ung lege, som ble Tanias stefar. Mor døde da Tania var 13 år. Jon giftet seg også på nytt, og Tania fikk stesøstre.
Oppvekstmiljøet blir omtalt slik. «Jeg vokste opp i flere hjem, da både pappa og mamma giftet og skilte seg mer enn én gang. I disse hjemmene var religion erstattet med politisk ideologi, man snakket om revolusjon framfor hyggelige ferieopplevelser.» «I dette miljøet vokste jeg opp og lærte å dyrke nettopp Mao, Marx og Lenin uforbeholdent, uten å stille spørsmål, men jeg følte aldri at jeg passet inn.» «Jeg føler at jeg som m-l-barn har vært levende begravd, omsluttet av en fanatisme som jeg ikke hadde eierskap til, men som truet med å virvle meg med i et dragsug, lenger og lenger ned.»
