Fra påsketradisjon til skjermavhengighet: Hva skjedde med oss?

Påsken pleide å være en pause fra alt som hastet. En tid der fjell, appelsiner og brettspill samlet oss rundt det samme bordet, med de samme reglene og felles latter. Det var noe nesten høytidelig over det å sitte tett sammen i en hytte som luktet av vedfyring og våte ullsokker, mens terningen rullet og ingen egentlig hadde dårlig tid. Det var et rom der vi så hverandre, ikke gjennom skjermer, men gjennom blikk som møttes.

I dag er det som om stillheten har fått konkurranse. Den gamle Yatzy-blokka ligger fortsatt i skuffen, men den må kjempe mot TikTok, nyhetsvarsler og digitale spill som aldri tar pause. Vi sitter fortsatt sammen, men ofte med hver vår skjerm som et lite privat univers. Det er som om teknologien har blitt en ekstra gjest ved bordet, en som alltid avbryter, alltid krever oppmerksomhet, og som vi sjelden tør å be om å gå.

Når fellesskapet settes på pause