Fortapelse handler ikke om helvete
Veldig mange tenker automatisk at "å gå fortapt" er det samme som å havne i det man kaller helvete, eller i det minste å bli evig utslettet eller adskilt fra Gud. Jeg vil i dette stykket vise at fortapt isteden handler om tilstanden man kan befinne seg i her og nå, og at dette ikke er noe evigvarende.
Jeg har i tidligere artikler sett på betydningen av grunntekst-ordet “Gehenna”, som i mange moderne nytestamenter dessverre er oversatt med “helvete”. Ordet “helvete” ble nemlig innført i Bibelen først i år 725 e.Kr med den hensikt å innføre et hedensk konsept om et sted av evig tortur etter døden, inn i kristen teologi og vokabular.
Jesus forkynte nemlig aldri om et sted der de som ikke ville tro på Ham skulle dømmes til en evighet i en sjø av ild. Han hadde en helt annen hensikt med bruken av “Gehenna”, noe jeg utdyper i stykket: Forkynte Jesus om helvete? Jeg har også belyst at grunntekst-ordene for “dom” og “straff” faktisk har en helt annen betydning enn man ofte tradisjonelt har trodd. Ordene handler isteden om en positiv og frigjørende renselse til fordel for den som renses. Dette kan du lese mer om i artikkelen: Ildsjøen - Guds omsorg eller straff?
Hva så med “fortapt” og “fortapelse”?
