Foreldrepermisjon for barnas skyld
Permisjonen bør ikke primært begrunnes verken med likestilling eller hensynet til foreldrene, men med barnas behov.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) mener at foreldrepermisjonen bør bli kortere. Fordi regjeringen kutter i fedrekvoten, fungerer ikke lenger permisjonsordningen etter hensikten. Da trenger den heller ikke være så lang som i dag, hevder NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
Spørsmålet om foreldrepermisjon er lenge blitt ansett som et av våre viktigste likestillingspolitiske virkemidler. Ordningen har fått en stor del av æren for norske kvinners høye deltakelse i arbeidslivet, og for at Norge er et av de landene i Europa der det fødes flest barn i forhold til folketallet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter hvert som ordningen økte til 59 uker, med 14 uker forbeholdt far, veide likestillingsargumentet særlig tungt. Far skulle få egne uker med barnet, og mors tilknytning til arbeidslivet skulle styrkes.
Dagen har tidligere skrevet på lederplass at det var riktig å forbeholde en del uker for far, særlig i en introduksjonsfase, blant annet for å etablere en aksept for farspermisjon i næringslivet. Vi har imidlertid ment at ordningen etter hvert ble for rigid. Hensynet til likestilling gikk på bekostning av familienes rett til å organisere sitt eget liv. Å binde så mange som 14 uker, synliggjorde de rød-grønnes mistro til enkeltmenneskers evne til å vite hva som er best for seg selv.
I den blå regjeringens første statsbudsjett ble antallet fedrekvote-uker kuttet fra 14 til ti, mens det totale antall permisjonsuker besto. Dermed økte kvoten som er til fri fordeling mellom foreldrene. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ønsker nå en enda mer fleksibel ordning. I et forslag som er ute på høring legges det opp til at foreldre som oppfyller bestemte kriterier, selv skal kunne fylle ut et egenerklæringsskjema for at mor skal kunne overta fars permisjonskvote eller omvendt.
Dagen har en grunnleggende tiltro til at foreldrene vet best hva som gavner den enkelte familie. Derfor er vi i utgangspunktet positive til regjeringens ønske om at foreldre i større grad skal få forvalte permisjonsukene sine selv.
Les også: Lite populært kontantstøtte-utspill fra Støre
Det vi ikke har sans for, er NHOs argumentasjon om å kutte i foreldrepermisjonen – fordi den ikke lenger fungerer etter den likestillingspolitiske hensikten. Faktisk mener Kristin Skogen Lund at det nå er best likestillingspolitikk med færre uker, fordi dette vil gi mødrene kortere fravær og dermed styrke deres stilling i arbeidslivet.
Det er da vi må minne om hva som er den primære hensikten med permisjonen, nemlig at barna skal få omsorg av og knyttes til sine foreldre i det første leveåret, før familien virvles inn i jobb- og barnehagekarusellen.
Les også analyse skrevet av Vebjørn Selbekk: Kontant støtte til egen regjeringsmakt
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Permisjonen bør ikke primært begrunnes verken med likestilling eller hensynet til foreldrene, men med barnas behov. Ifølge Barnekonvensjonen som Norge har ratifisert, skal hensynet til barnas beste være et bærende prinsipp i politikk og forvaltning. Da gir det ingen mening å følge NHOs råd om å kutte i permisjonen, og slik svekke tilbudet til barna, fordi ordningen ikke fungerer likestillingspolitisk. Fra barnas ståsted fungerer ordningen godt.
