For stor tro på egen livssuksess?

Det er altfor mange unge menn som har altfor stor tro på egen vellykkethet. Derfor velger de politiske partier som ikke står last og brast med velferdsstaten vår. Våre unge menn vil betale mindre skatt, ha lavere bensinavgifter, og de som har elbil vil nok i så måte ha ditto lavere strømpriser. 

Noen greier tydeligvis å innbille dem at de aldri vil få bruk for hjelp av det offentlige. De er vinnere, må vite, og klarer seg selv. Ja, hvem vil vel være taper? Eller i hvert fall bli stemplet som taper? Ikke minst i sosiale medier. Det er godt den oppvoksende slekt har tro på seg selv, men dere må ikke overdrive. Mange av dere kommer til å møte motgang. Og da trenger dere ansvarlig politikk. Ikke billig populisme med mer til alt som er gøy.

Norge har fått sin egen uoffisielle sløseriombudsmann. Jeg regner med poenget er å finne tullete prosjekter eller stillinger finansiert over skatteseddelen? Alltid noe å finne, og som et samfunn med begrensede ressurser må selvfølgelig alt vurderes i forhold til kostnader og nytte. Problemet med kunst er jo at det som gir noen noe verdifullt, er totalt meningsløst for andre. Så hvor mye skal vi unne hverandre? Det som er Tate for noen, er teit for andre.